TERNINGKAST FIRE: Fotograf Sturla Brandth Grøvlen og hovedrolleinnehaver Ellen Dorrit Petersen gjør Ali Abbasis «Shelley» til en utsøkt stemningsfull film, skriver Dagbladets anmelder. 
TERNINGKAST FIRE: Fotograf Sturla Brandth Grøvlen og hovedrolleinnehaver Ellen Dorrit Petersen gjør Ali Abbasis «Shelley» til en utsøkt stemningsfull film, skriver Dagbladets anmelder. Vis mer

Anmeldelse: «Shelley»

Samfunnskritisk grøsser om skandinaviske kvinners rett til å få barn

Norske Ellen Dorrit Petersen er strålende i den stemningsfulle dansk-svenske grøsseren «Shelley».

FILM: Ved kanten av en idyllisk innsjø har Louise og Kasper skapt seg et hjem på trygg avstand fra den moderne verden. Her dyrker de sin egen mat som de nyter i et hus uten tv, internett og elektrisitet, og tilbringer dagene med å lese, prate og nyte den frodige naturen. Det er bare ett skår i gleden: Louise (Ellen Dorrit Petersen) er ikke i stand til å bære fram barn, og sakte, men sikkert utvikler savnet etter et avkom seg til en besettelse. Og når de ansetter rumenske Elena (Cosmina Stratan) som hushjelp, tar det ikke lang tid før de gir henne et tilbud hun ikke kan si nei til.

Shelley

4 1 6

Grøsser, psykologisk thriller

Regi:

Ali Abbasi

Skuespillere:

Ellen Dorrit Petersen, Peter Christoffersen, Cosmina Stratan m.fl.

Premieredato:

2. desember 2016

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Shelley

«Rosemarys surrogatmor.»
Se alle anmeldelser

Stemningsfull
«Shelley» bruker lang tid på å avsløre hva slags film den egentlig er. Innledningsvis er det nemlig ikke klart hvorvidt man har å gjøre med en grøsser eller et drama som bruker skrekkfilmvirkemidler til å spisse til et psykologisk drama, etter mønster av Alex Ross Perrys «Queen of Earth». Og selv om filmen er utsøkt stemningsfull – ikke minst takket være fotograf Sturla Brandth Grøvlen og hovedrolleinnehaver Ellen Dorrit Petersen – sprekker atmosfæren opp når filmen forlater sitt samfunnskritiske spor til fordel for mer tradisjonell grøssermaterie.

Louise og Kaspers tilværelse er en økologisk hipsterdrøm som har utviklet seg til virkelighetsfjern New Age-gotikk, og selv om de tar eksplisitt avstand fra det kapitalistiske storsamfunnet, har de få motforestillinger mot å gjøre kroppen til Elena til en vare. Den rumenske alenemoren har rett og slett ikke råd til å la være å påta seg jobben som surrogatmor for de velbemidlede skandinavene, og når fosteret etter hvert begynner å volde henne store fysiske og psykiske smerter, er det for seint å snu.

Kontroversiell
Filmen starter med et knippe skogsbilder som maner fram forestillinger om naturen som en mystisk kraft mennesket verken kan forstå eller kontrollere, og når denne naturen etter hvert invaderer Elenas kropp og Louise og Kaspers hjem, setter den samtlige av rollefigurene ut av balanse. Altså er det nærliggende å tolke «Shelley» som en kritikk av det mange i vår del av verden oppfatter som retten til å få barn og de etiske og sosiale ringvirkningene av denne rettighetstankegangen.

Tittelen henspeiler naturligvis ikke bare på barnets navn, det er også en tydelig referanse til Mary Shelley, som i 1818 skrev den innflytelsesrike romanen «Frankenstein», som nettopp handler om hva som skjer når mennesket tukler med naturen. Det er gledelig å se grøssere fra vår del av verden gripe fatt i slik konkret og kontroversiell tematikk, men dessverre lykkes ikke Ali Abbasi helt med samspillet mellom sjangerelementene og samfunnskritikken. For i likhet med så mange andre filmer av denne typen er «Shelley» best når den serverer publikum spørsmål og gåter, og langt mindre vellykket når den faller for fristelsen om å besvare disse.