MUSIKKBRANSJEN: Blant ungdom anses det som som mindre kriminelt enn å gå på epleslang hos naboen. Likevel bruker norsk og internasjonal platebransje et ukjent antall millioner på holdningskampanjer. Vi bombarderes med TV- og kinoreklamenes slagord som skal få fart på ungdommens nagende dårlige samvittighet: «Piracy is a Crime» , «Would you steal from a supermarked?». Siste innspill i kampen mot piratkopiering var å lese i Dagbladet torsdag. 120 norske artister fra norsk platebransje har samlet til hylekor på By:larm for å jamre over det som i følge EMI-sjef, Bjørn Rogstad, er «200 millioner kroner i direkte tap». Direktøren sier i samme åndedrag at det totalt dreier seg om ulovlig nedlastning for inntill 12 millarder kroner. Han har sikkert rett. Det som imidlertid sjelden tas med i disse regnestykkene er den nytelsen som piratene, en kategori som de fleste av oss ser ut til å falle inn under, har av musikken. Kan den måles i penger?

INNENFOR samfunnsøkonomien opererer man med et begrep som kalles samfunnsøkonomisk overskudd. Dette er ikke nødvendigvis det samme som det mer kjente bedriftsøkonomiske varianten. Svært forenkelt kan forskjellen forklares slik: Anta at Flytoget satt ned prisen på billettene til null. Det ville naturligvis ha katastrofale konsekvenser for regnskapet til bedriften, men samtidig ville langt flere latt bilen stå og tatt toget. For alle disse nye passasjerene ville nytteverdien av togreisen ligget et sted mellom 0 og 180 kroner, hvor sistnevnte er prisen på billetten idag. (Hvis ikke ville de vel vært togpassasjerer i utgangspunktet.) Økningen i samfunnsmessig overskudd ville vært den samlede nytten av togturen til alle disse nye passasjerene. En hake med dette resonnementet imidlertid at de nye passasjerene sannsynligvis krevd nye togsett og mer vedlikhold. Dette problemet finnes imidlertid ikke i platebransjen. Om en låt lastes ned to eller ti millioner ganger fra nettet, påløper ingen nye kostnader hverken for plateselskap eller artister. La oss ta tak i tallene til Rogstad: Anta at piratene i gjennomsnitt har en nytte av den nedlastede musikken tilsvarende 10 prosent av markedspris. Dette vil i såfall gi en nytteverdi på 1,2 milliarder kroner av den nedlastede musikken. Trekker vi fra platebransjens tap på 200 millioner, sitter vi igjen med en gevinst for samfunnet som helhet på 1 millard. Peer-to-peer nettverkene står altså for et formidabelt bidrag til verdiskapningen her til lands!