Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Samfunnsoppdrag og skatteporno

Jan Omdahl kommenterer skattelistene.

TO ANSIKTER: Medienes skattesøk vekker blandede følelser hos mange. Foto: SCANPIX
TO ANSIKTER: Medienes skattesøk vekker blandede følelser hos mange. Foto: SCANPIX Vis mer

||| (Dagbladet.no): I dag er det fest for alle som liker å kikke naboen i kortene. Det vil, etter nettavisenes trafikktall å dømme, si svært mange av oss. Samtidig sier 63 prosent av de som har stemt i DB.nos avstemning at de ikke synes det er greit at skattelistene legges ut på nettet.

Tro hvor mange av dem som likevel har benyttet anledningen til å sjekke hva naboer, venner og kolleger tjener?

SKATTELISTENE SKAPER DISKUSJON og blandede følelser hos mange av oss. Når mediene flommer over av informasjon om inntekts- og skatteforholdene til de rike, mektige og berømte, er redaktørene raskt ute med å fortelle kritikerne at det er samfunnsnyttig opplysningsarbeid og kritisk økonomijournalistikk som utøves. Kunnskapen om hvilken realitykjendis eller skiløper som tjente mest i fjor har kanskje ikke all verdens offentlig interesse utover det rent pikante, men det har tilgangen til informasjon om inntektsforholdene til samfunnstopper i politikk, næringsliv og på andre felt.

Det er riktig nok begrenset hva man kan lese ut av skattetallene — skjønt det er interessant i seg selv at Kjell Inge Røkke ifølge skattelistene ikke satt igjen med en eneste krone etter skatt verken i fjor eller i forfjor. Det er også, som førsteamanuensis Espen Andersen ved BI påpeker i en dryppende ironisk kommentar på E24, et åpent spørsmål om offentliggjøringen fører til bedre skattekontroll eller større skatteinntekter til staten.

Men at informasjonen er åpen og fritt tilgjengelig, har andre dimensjoner. Er det ikke slik det bør det være i et sosialdemokrati der åpenhet, innsyn og sosial utjevning er sentrale idealer?

Likevel er det ikke til å komme fra at veien fra gamle dagers utlegging av protokoller på likningskontoret til iPhone-applikasjoner og Facebook-integrasjon er ganske lang.

OG LA OSS NÅ VÆRE LITT ÆRLIGE:
Når samtlige store nettaviser har skattesøk, er det selvsagt ikke bare fordi avisene mener informasjonen har offentlig interesse. Redaktørene snakker om journalistikk og samfunnsoppdrag, men det hadde nok vært kledelig å innrømme at en annen viktig årsak til det voldsomme fokuset simpelthen er at skattesøk og oversikter over skatten til ulike grupper i samfunnet er godt stoff.

Skatteporno er en klikkvinner.

Ifølge Aftenposten er det bare et fåtall som bruker muligheten til å sjekke de mektigste i samfunnet. Snarere er det nok kikkermentalitet, misunnelse og kontrollbehov som er blant de viktigste drivkreftene for mange av oss.

I DET PERSPEKTIVET fungerer skattesøkene som ganske rå underholdningstjenester det ikke er vanskelig å forstå at mange reagerer moralsk på - før de hoderystende går og sjekker skatten til storesøsteren, bestevenninnen eller sjefen.

Spesielt Facebook-integrasjonen får mange til å reagere. En teknologisk elegant løsning, som gjør det skummelt lett å sjekke hva vennene dine tjener. Når Facebook brukes som koblingsverktøy fra nettavisene, er det selvsagt også en fare for at vi indirekte lærer barna våre å snakke om hvor mye mammaene og pappaene deres tjener.

Det er i så fall ikke en samfunnspåvirkning vi bør være udelt stolte av.

DATATILSYNETS DIREKTØR Georg Apenes gjør en viktig jobb ved å advare mot svekkingen av skillet mellom det offentlige og det private. Han reagerer kraftig på hvor enkel og permanent tilgangen til skatteopplysningene er gjort i nettalderen.

Men leste man Apenes' kronikk i denne avisa i går, ser man at dette ikke er enkle spørsmål. Apenes skriver som riktig er at det er tradisjon tilbake til 1800-tallet for å tilgjengeliggjøre likningsprotokollene, og at det er likhets-, rimelighets- og kontrollargumenter for at informasjonen skal være offentlig tigjengelig. Likevel misliker han dagens åpne, nettbaserte skattesøk sterkt. Han reagerer på alt fra det moralske aspektet ved å tilfredsstille folks kikkermentalitet, til det han ser som et unødig bidrag til en økt risiko for identitetstyveri. Apenes mener innsynet bør begrenses, og nevner som eksempel at det kunne gjøres slik at gravende journalister får mulighet til å gjøre enkeltoppslag for å finne relevante skattedata.

Men da foreslår Apenes en modell som er mindre demokratisk enn den de holdt seg med på 1800-tallet.

DILEMMAET I NETTALDEREN, her som på så mange andre felt, er jo at teknologien skaper muligheter det er vanskelig å beskjære uten uheldige bivirkninger. Er det riktig i et moderne demokrati at journalister skal ha denne typen innsyn, men vanlige borgere ikke? Skal det være mulig å søke informasjon om de rike og mektige, men ikke om vanlige folk? Hvor går i så fall skillet?

Da blir det til syvende og sist et spørsmål om hvorvidt informasjonen skal være offentlig tilgjengelig eller ikke. I dag er situasjonen at Stortinget mener den bør være det, og da kan man heller ikke forvente at mediene forbigår muligheten til søk i skattelistene i stillhet.

ET ANNET SPØRSMÅL er selvsagt i hvilken grad mediene skal skvise sitronen. Da er vi over i en moralsk og pressetisk diskusjon, som med fordel kan holdes varm.

Her kan du sjekke hva vi i Dagbladet tjente i 2008. Du kan selvsagt også velge å la være.

Følg meg på Twitter: @janomdahl

SKATTESØK Nå også med Facebook-integrasjon. Faksimile: DB.no
SKATTESØK Nå også med Facebook-integrasjon. Faksimile: DB.no Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling