Samhandling på alvor

Bjarne Håkon Hanssen har nå vært helseminister en stund, og han har mange omfattende utfordringer å ta fatt på. Mediene har i flere sammenhenger satt fokus på hans arbeid med samhandlingsreformen, som bl.a. skal tydeliggjøre samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Problemene med manglende samhandling har vi hatt lenge, ikke bare i kommunal- og spesialisthelsesektorene. Innen arbeidsrettet rehabilitering der målet er å få sykmeldte tilbake i jobb, har dette lenge vært en kjent problemstilling. Fagfeltet befinner seg i skjæringspunktet mellom arbeids- og helsefaglige ansvarsområder, hvor helsemessig behandling og oppfølgingsaktiviteter integreres med attføringsaktiviteter på arbeidsplassen og/eller i regi av NAV.

Jeg tror mye av problemene med samhandlingen her skyldes at sentrale ansvarsområder for den samlede sykefraværsoppfølgingen fordeles på to departement som tenker ganske ulikt om hvordan disse utfordringene skal løses. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er enige om målet, men ikke om veien dit.

Jeg mener at Bjarne Håkon Hanssens bakgrunn som arbeids- og inkluderingsminister gjør at ham til en viktig veiviser for begge departementene, ikke bare for sitt eget HOD!

For meg virker det som om HOD og AID trekker en skillelinje mellom seg for hva som er helserelaterte ansvarsområder og hva som er arbeidslivsrelaterte. Jeg tror ikke en slik skillelinje finnes.

Jeg har siden 1996 vært ansatt på Hernes Institutt, en spesialinstitusjon i arbeidsrettet rehabilitering i Elverum kommune i Hedmark. Instituttet er sammen med Attføringssenteret i Rauland de to institusjonene som har lengst erfaring innen arbeidsrettet rehabilitering i Norge.

På Hernes Institutt har vi fokus på helse og arbeidsliv samtidig. Hos oss ivaretas pasientene av ansatte med utdanning og kompetanse innen helse, arbeidsliv og velferdsordningene i NAV. Sentralt i opplegget vårt står det å bygge opp igjen pasientenes egen tro på at de kan klare å vende tilbake i jobb, på tross av sine helseplager.

Det medarbeiderne våre også har stor kompetanse på er hvorfor samhandling er så viktig. Med utgangspunkt i denne kunnskapen har de selv utviklet hvordan samhandlingen foregår, og likeså hvordan pasientene hele tida blir inkludert i denne samhandlingen.

Min erfaring er at en skillelinje mellom arbeid- og helserelaterte problemer ikke finnes fordi de er så tett viklet i hverandre for dem det gjelder. Blir man sykmeldt blir man ikke bare opptatt av helseplagene, men også av hva helseplagene fører til. Og konsekvensen av helseplager er ofte sykefravær, langvarig for ganske mange. Følgende refleksjon viser hvor fort arbeidsliv, helsevesen og velferdssystemet vikles sammen inn i en sykefraværsprosess:

Når vi blir syke involveres helsevesenet fordi vi går til legen. Hvis legen sykemelder blir vi borte fra jobben, og arbeidsgiveren er med en gang berørt av at vi er syke. Samme dag skal også NAV ha beskjed, fordi de skal sørge for at vi blir fulgt opp slik vi har krav på. Her er det m.a.o. liten plass til å presse inn en skillelinje mellom helserelaterte og arbeidsrelaterte områder!

Hvorfor gjenspeiles ikke dette i måten systemet samhandler på?

Jeg mener at HOD og AIDs organisasjonsmodell henger igjen fra da man først kartla de medisinske diagnosene, før man gjorde noe aktivt for å hjelpe folk tilbake i jobb. Da skulle helsevesenet først finne diagnosen, så behandle det som var sykt og helt til slutt skulle Trygde- og Aetat hjelpe de sykmeldte tilbake i arbeidslivet.

I dag gjelder prinsippet om rett tiltak til rett tid. Det er de sykmeldtes behov som danner grunnlaget for hvilke tiltak som skal brukes, ikke systemets organisering. Behovene for tiltak varierer fra person til person, og er bl.a. avhengig av hvor lenge man har vært sykemeldt.

I arbeidsrettet rehabilitering er fokuset derfor rettet mot å bygge opp funksjonen, og vi skal bidra til at den sykmeldte blir klar over hva han/ hun kan få til på tross av helseplagene. Vi vet at en persons evne til å fungere i arbeidslivet er avhengig av mange flere ting enn bare helsemessige forhold. Derfor tar vi fatt i både helse og arbeidslivsforhold samtidig, i en og samme prosess.

For å få ned sykefraværet mener jeg vi er avhengig av at prinsippet om rett tiltak til rett tid også blir lagt til grunn når HOD og AID skal jobbe sammen. De må også innrette seg etter hvordan sykefraværsforløpet utvikler for de sykmeldte.

For å få til det må vi ha mye mer kompetanse om arbeidsliv inn i HOD, og mye mer kompetanse om helseforhold inn i AID.

Samtidig må vi ha mye kompetanse på hvorfor samhandling er viktig inn i begge departementene. Det er ikke nok å opprette noen samarbeidsutvalg med medlemmer fra begge departementene for at de skal drøfte noen enkelttemaer i sykefraværsoppfølgingen.

Begge departementene må kjenne bedre til hverandres kompetanse. Det må de gjøre for å klare å utfylle hverandre, og for i neste omgang bli enige om veien fram til målet om et lavere sykefravær.

Uten en slik enighet mellom HOD og AID er jeg redd vi aldri når målet.

Da Bjarne Håkon Hanssen var landets arbeidsminister, var han meget opptatt av reformarbeid, og å lage gode samhandlingsverktøy. Han hadde bl.a. ansvaret for NAV-reformen, som også har fått mye mediefokus de siste ukene.

Med en tidligere arbeidsminister som helseminister bør det nå ligge godt til rette for at vi endelig kan klare å enes om hva vi mener når vi snakker om tverrfaglig og tverretatlig samhandling.

Bjarne Håkon Hanssens mål med helsepolitikken bør nemlig langt på vei være de samme som de han hadde da han var arbeidsminister: Å sikre at flest mulig har de best mulige forutsetningene for å delta i arbeids- og samfunnsliv. Han kjenner kultur og tankesett i både HOD og AID, og han har som helseminister god oversikt over hva de i AID kan bidra med for å få ned det høye sykefraværet. Han har nettopp denne kunnskapen om samarbeidspartnerens kompetanse jeg etterspør! Han må derfor gjøre seg til brubygger mellom arbeids- og helsesektoren, og får han til det kan det bli utslagsgivende for om vi får flere sykmeldte og uførepensjonister tilbake i jobb.

Kanskje blir sammenslåing av AID og HOD til Helse- og arbeidsdepartementet Bjarne Håkon Hanssens neste store reformsak?