Samhandlingsreformen er sterk lut

SYKEHUSENE: I Dagbladet 15. september skriver Arne Laudal Refsum, leder i Overlegeforeningen, at det er en avsporing å tro at bedre samhandling vil løse sykehusenes utfordringer. Han etterlyser sterkere lut enn samhandlingsreformen (les mer penger) for å løse problemene i sykehusene.

Målet med samhandlingsreformen er ikke å løse sykehusenes problemer – vi har høyere ambisjoner enn det: Reformen skal løse det felles problemet som mange pasienter møter i helsetjenesten i dag: At samhandlingen mellom sykehus og kommune svikter og at hjelpetrengende mennesker blir kasteballer i systemet. Sykehusenes problemer kan ikke ses isolert, og de blir ikke borte dersom sykehusene skulle få en milliard til. Eller la oss si 800 millioner – som er årlig regning for 150 000 ekstra liggedøgn som skyldes utskrivingsklare pasienter ved sykehusene. Disse pasientene er for friske for sykehus og for syke til å klare seg selv. Problemet er at kommunene ikke har kapasitet og ressurser til å følge opp. Pasientene blir brikker i et spill om hvem som skal betale regningen. Vi erkjenner at systemet er mer skyldig i situasjonen enn det enkelte sykehus og kommune.

Ja, vi skal sette inn sterkere lut. Ingen pasienter skal ligge på sykehus en dag lenger enn nødvendig. Det er uverdig for pasienten og ulønnsomt for sykehuset. Sykehus og kommuner skal tvinges til å samarbeide – ikke med pisk, men med gulrot. Gulroten er et nytt økonomisk system som helseminister Bjarne Håkon Hanssen skal legge fram i april til neste år: Det skal lønne seg for alle å samhandle – slik at pasientene får riktig hjelp på riktig sted.

Men samhandlingsreformen skal ikke bli noe hvileskjær – verken for sykehusenes økonomiske balansekrav, eller for regjeringen som skal sørge for at de har nok ressurser til å løse oppgavene sine. Sykehusene har ikke vært sultefôret på ressurser under den rød-grønne regjeringen, og de vil heller ikke bli det i statsbudsjettet for 2009.