Samisk medieharme

Rasende samer føler seg rundlurt av skinnblakke NRK-sjefer i hovedstaden.

TROMSØ (Dagbladet): Utenfor Sameradioen i Karasjok står et monument, reist i ærbødighet over Einar Førdes innsats for det samiske folk. Den samme Førde har for lengst utropt NRK til verdensmester i samisk kringkasting. Men kanskje bør NRK levere inn gullmedaljen, for nå føler rasende samer seg rundlurt av skinnblakke NRK-sjefer i hovedstaden.

  • - Sameradioen må løsrives fra NRK. Vi kan ikke lenger finne oss i å være en koloni underlagt Oslo, sier Magne Ove Varsi. Han er leder i Samisk Journalistlag og dessuten sjef for den nye samiske journalistutdanninga.

Den samiske medieseparatismen er en reaksjon på at NRK-styret vurderer å stanse de samiske nyhetssendingene som skulle på lufta neste år. Dermed går den varslede TV-revolusjonen på vidda fløyten.

  • - Sameradioen er samenes viktigste kulturinstitusjon. Det er ingen logikk i at dette skal fjernstyres av sjefer i Oslo. Sameradioen bør bli et AS med Sametinget som generalforsamling, sier Varsi. Det vil vekke oppsikt når en så sentral person i det samiske medielandskapet tar til orde for at hans eget folk må kutte forbindelseslinjene til NRK og sjøl ta kontroll over eteren i Sameland. Fordi NRK ikke har evne eller vilje til å ivareta forpliktelsene overfor samisk kultur og språk.
  • Dersom kravet skulle bli virkelighet, venter litt av en oppgave. En undersøkelse utført av forsker Eli Skogerbø, Universitetet i Oslo, er sjokkerende lesning. Nylig ble den referert i bladet Journalisten. Der framgikk det at bare halvparten av samene forstår sitt eget språk. Av disse er det igjen bare halvparten som kan lese og skrive på samisk.
  • Den samiske språkkrisen blir ikke bedre av at de samiske avisene Min Aigi, Assu og Sagat så vidt holder hodet over vannet. Statsstøtten er redusert til et minimum, og samiske aviser uten statlige bidrag kan ikke overleve. Tross alt teller ikke urfolksgruppa mer enn om lag 50000 mennesker.
  • Samiske medier skal overvåke den norske statens forhold til samene og rapportere fritt og uavhengig fra det samiske samfunn. Det siste er ikke alltid like lett når sjansen er stor for at reporteren har en slektning i reindrifta, som fremdeles er hovednæringa i Sameland. Men det er en etisk utfordring mediefolket blant samene tar på alvor. Det står på timeplanen når samiske høyskolejournalister nå utdannes i Kautokeino. Kanskje kan disse vandre ut og søke jobb i nye AS Sameradioen. Og tilby Einar Førde jobben som konsulent når Stortinget blir bedt om å betale regninga?