Samla plan for økologi og økonomi?

KLIMA: I en sin kommentar (Dagbladet 2. august) setter John Olav Egeland et betimelig lys på klimaend-ringene i Arktis. De vil forandre nord-norsk natur og næringsgrunnlag slik vi har kjent det i tusener av år. Han konkluderer med at vi må «velge en bærekraftig utvikling.»Nå skjer det faktisk noe på dette feltet: Norge endelig skal få en «samla plan» for den berømmelige bærekraftige utviklingen. Et lignende grep var i sin tid avgjørende for at noen av de flotteste vassdragene i landet vårt ikke havnet i rør. Det er Finansministeren som skal styre den nye bærekraftplanen, og svenske eksperter skal årlig rapportere i forhold til mål for naturressursbruk, klima, sosial og økonomisk utvikling m.m. WWF har lenge arbeidet for at naturhensyn må bli en sentral del av samfunnsplanleggingen. Det forutsetter bl.a. at man har noenlunde oversikt over hvordan det går med norsk natur. Her er det digre kunnskapshull. Derfor laget WWF i fjor den første «Naturindeks for Norge». Det er den mest omfattende sammenstillingen av data for bestander av norske dyrearter som noensinne er laget. Dessverre viser den hva som skjer når man ikke har noen «samla plan»: Bestander av norske dyr (fugl, fisk, pattedyr) er på en generasjon redusert med vel 30 prosent i gjennomsnitt. I praksis forvaltes vårt biologiske mangfold planløst og etter bit-for-bit-prinsippet, der (lokale) nærings- og utviklingsinteresser stadig valser ned naturverdier. Selv ikke fjellreinen, symboldyret som Norge har et helt spesielt ansvar for fordi den bare finnes her, har vi greid å ta vare på: Reinens tidligere to store leveområder er splittet opp i 23 små - av veier, kraftlinjer og hyttefelt. For fjellreinen er det livsviktig å kunne trekke mellom beiteområdene etter årstidene. Likevel pågår det nå en rekordartet hyttebygging i fjellet - fortsatt uten noen overordnet plan. Vi har forhåpninger til Kristin Halvorsens plan. Men skal den bli et bidrag til økologisk bærekraft, må den få en status på linje med styringsindikatorer som rente, kronekurs og handelsbalanse. For det betyr at det straks skal settes inn tiltak når/hvis utviklingstrekk peker i feil retning. Og: det må gjøres tydelig hva som skal være overordnet: Skal vi - som nå - ha en økologisk bærekraftig utvikling i den grad det ikke er til særlig hinder for fortsatt kraftig økonopmisk vekst? Eller skal vi ha økonomisk vekst i den grad det ikke hindrer en økologisk bærekraftig utvikling?Hva plansjef Kristin Halvorsen mener om det, vil kunne bli avgjørende for hvilken retning Norge nå skal ta: Fortsatt maksimalisering av rask og kortsiktig rikdom - eller en utvikling tilpasset miljø og naturresurser, og som er opprettholdbar på uoversuelig sikt? Velger hun det siste, kan vi få en rødgrønn kurs som bærer sitt navn med rette. Velger hun det første, vil bærekraftplanen lett bli uten styringskraft.Men hvilke økologisk-politiske jordskjelv må til for at det ansvarlige valg skal bli mulig?? Vi tror at Finansministeren, som har god greie på økonomi, må begynne å snakke om kostnadene ved klimaendringer. Høyst sannsynlig går de mot uendelig. Derfor må farlige klimaendringer unngås. Det betyr iflg klimaforskerne at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke må stige mer enn to grader over førindustrielt nivå. Allerede nå er det hett - vi på 0,7 grader over førindustrielt nivå - og Norge bidrar med store sin petroleumseksport kraftfullt til at det skal bli hetere.Bærekraftplanen - der økologi og økonomi endelig skal vurderes i sammenheng - er et sted å begynne. Kanskje er det en fordel at planen er finansministerens ansvar. For den som styrer statsbudsjettet, styrer også mye av det som blir - eller ikke blir - politiske realiteter.