Samler på avishistorier

Forfatter og tidligere journalist Niels Fredrik Dahl (45) samler på avishistorier. En liten notis om et strandet russisk sirkus har blitt bakteppe i hans nye roman «På vei til en venn». Selv oppsøker forfatteren ofte sirkusmanesjen.

- Hele verden rommes i små notiser, sier Niels Fredrik Dahl.

- Jeg bodde to år i Spania, og det å lese notiser var en metode for å komme inn i landet. Jeg fikk tilgang på masse kunnskap som tilsynelatende er detaljer, men som samtidig forteller en hel del.

Hjemme har Dahl en bunke med avisutklipp. Akkurat nå skriver han på et skuespill som er basert på en notis han har spart på siden 1986. Forfatteren har selv bakgrunn som journalist i Dagbladet, han har vært redaktør for lyrikkbokklubben, han har skrevet diktsamlinger og drama, og han har gitt ut en roman - «Journalisten». Og han er gift med Linn Ullmann. Men det er ikke så mange som vet hvem han er. Det kan endre seg denne høsten når fortellingen av det ensomme barnet Vilgot blir hovedbok i Bokklubben Nye Bøker.

Sneik på trikken

- Sorry at jeg er for sein, sier Niels Fredrik Dahl og smyger seg ned i en stol utenfor Munch-museet. Han er ett minutt for sein.

- Du er ikke for sein.

- Jeg sneik på trikken for å ikke komme for seint! Og så var det kontroll på Tøyen! Tenk om jeg hadde blitt tatt av kontrolløren og måttet ringe deg og forklare hva som hadde skjedd. Det gikk heldigvis bra, det var kontroll motsatt vei.

Dahl har utviklet en slags fobi mot å komme for seint til avtaler. Derfor er han som sin romanvenn Vilgot stadig på vei i god tid. I «På vei til en venn» møter vi venneløse Vilgot som sitter i kjelleren og venter på at tida skal gå. Han har fortalt hjemme at han er på vei til en venn, men han har ingen å besøke. Historien fortelles med tilbakeblikk av Vilgot som voksen. Nå bor han på en gård og passer på en elefant fra et strandet sirkus.

Fascinert av elefanter

- På samme måte som elefanten lever Vilgot i sitt eget fangenskap. Det er noe med en elefant i fangenskap, jeg kan på en måte ikke tenke meg noe verre, sier Dahl og myser over mot Cirkus Merano som har kastet anker på Tøyen-tomta for noen uker.

- Men du er også fascinert av sirkuset?

- Et sirkus er en anakronisme. Jeg går på sirkus for å få en smak av en annen tid. Men det er ikke til å unngå at jeg av og til synes synd på dyrene, spesielt elefanten. Den appellerer til meg - det store og sårbare på en gang.

I romanen fungerer elefanten som en metafor for Vilgot selv. Som voksen er Vilgot et stanset barn. Som barn vil han inn i de voksnes verden. Det ender med at han blir utsatt for et overgrep som preger ham resten av livet.

- Vilgot har åpne veier mellom barne- og voksenverdenen. Han er oppmerksom på sin egen ensomhet, og han er i stand til å gjenkjenne ensomhet hos voksne.

- Synes du det var vanskelig å skrive om overgrepet?

- Nei, man må være kald når man skriver om varme ting. Ellers tar det fyr.

Overveldet

Dahl tror ikke Vilgot kunne ha unnsluppet de voksnes blikk på samme måte i dag.

- Vilgot kunne ikke vandret gatelangs i mørket i dag uten at noen hadde fanget ham opp. Det har skjedd en mentalitetsendring som gjør at vi er mye mer opptatt av barns liv.

Dahl gleder seg over at han nå når ut til et stort publikum.

- Jeg debuterte i 1988, men har ikke hatt spesielt mange lesere. Jeg må innrømme at jeg er overveldet. Alle forfattere ønsker å nå ut. Jeg får en enorm energi til å skrive nye bøker.

- Du må ikke bli så varm at du ikke klarer å skrive?

Dahl humrer:

- Jeg kan vel alltids gi ut ei smal diktsamling igjen.