Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Samler seg om «Seinfeld»

BERGEN (Dagbladet): Hva skjer med den kulturelle smaken når «høykultur» blandes med «populærkultur»? To forskere sendte ut spørreskjemaer til 1100 studenter i Bergen og fikk svar.

Norge er - som alltid - i endring. Mye er sagt og skrevet om konsekvenser av den teknologiske utviklingen, av utdanningsrevolusjon og kunnskapsøkonomi. Men lite systematisk analysearbeid er gjort på det kulturelle og estetiske feltet. Hva betyr det for estetisk smak og kulturelle preferanser at stadig flere har høy utdanning, at vi har gått fra monopol til mangfold i mediene, at grensene mellom «høy»- og «lavkultur» er mer uklare enn noen gang? Og hva skjer når Norge er i ferd med å bli et multietnisk land, der inntrykk fra hele verden lever midt iblant oss, både i form av mennesker og impulser?

Nettopp dette skal forskningsprosjektet «Kulturell uorden» prøve å finne ut av.

MTV-generasjonen

I spissen for det hele står Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han står selv for et av delprosjektene under «Kulturell uorden». Sammen med Jan Fredrik Hovden har Gripsrud nylig studert «neste» generasjon kulturbrukere, «MTV-generasjonen».

Ved å gå til dem som har vokst opp midt i den moderne medieutviklingen, de som i dag er unge og behersker moderne kulturelle uttrykk, er det kanskje mulig å spore den nære framtids kulturelle smak. Dermed sendte de to forskerne ut et 15 sider langt spørreskjema, og fikk svar av 1100 studenter i Bergen.

Hvorfor akkurat studenter? Jo, fordi man tradisjonelt har regnet med at det er sammenheng mellom høy utdannelse og kulturell smak og forbruk. Akademikere regnes som kjernepublikummet for kunstinstitusjonene, og et av spørsmålene er om køene foran konserthusinngangene og galleriene øker med utdanningseksplosjonen. Norge ligger på tredje plass i utdanningsnivå i verden, og opp mot halvparten av ungdomskullene går inn i høyere utdanning.

Sosial klatring

- Høyere utdanning er et felt der det foregår sosial klatring. På enkelte fakulteter kommer flertallet av studentene fra hjem der foreldrene ikke har høyere utdanning, selv om majoriteten av studentene kommer fra hjem der fedrene både har høyere utdanning og over gjennomsnittlig inntekt. Særlig kvinnelige studenter på elitestudier som medisin, økonomi og jus har velutdannede fedre, forteller Gripsrud til Dagbladet.

Selv om høyere utdanning i utgangspunktet er åpen for alle, viser undersøkelsen at sosial bakgrunn i høy grad preger studentenes egne kunnskaper om kultur og deres preferanser. Hovedinntrykket fra undersøkelsen er at det skjer en reproduksjon av sosial bakgrunn - barna likner sine foreldre.

Såpesmak

Fjernsyn er kanskje den fremste arenaen for en felles populærkultur i Norge, men Gripsruds resultater tyder på at smak i tv-serier varierer med studentenes kulturelle bagasje. Utenom «Seinfeld», da.

- «Seinfeld» skårer mellom 90 og 100 prosent i alle studentkategorier og for begge kjønn, og må ha tatt tidsånden blant noen-og-20-åringer veldig på kornet. «Friends» er også umåtelig populært, men her faller noen av de mest høykulturelle, flest gutter, av.

«Chicago Hope» viser seg - kanskje ikke overraskende - å være meget populær blant legestudenter, tannleger og kvinnelige psykologistudenter. Men tendensen til at de «høykulturelle» rynker på nesa, er enda mer markert for «Chicago Hope».

Populariteten ramler dramatisk for «Melrose Place» - utenom for kvinnelige ingeniørstudenter og kvinnelige økonomistudenter. Også «X-Files» skårer høyt, litt mer hos menn enn hos kvinner.

For de typiske såpe seriene er det klare skiller mellom hvem som liker og forkaster dem. De fra mer beskjeden sosial bakgrunn vil for eksempel være langt mer tilbøyelige til å se «Syv søstre» enn studenter med mer avansert kulturell smak.

Litteraturkunnskap

Gripsrud og Hovden har også undersøkt studentenes forhold til litteratur, og her fordeler studentene seg etter hva de studerer. Når de blir bedt om å oppgi sin favorittforfatter, blir vinneren blant kvinnelige medisinstudenter John Irving. Isabel Allende og Knut Hamsun får også mange stemmer fra medisinerne. Blant kommende leger er det altså det Gripsrud karakteriserer som «bokklubblitteratur med et stort innslag av utenlandske bestselgere» som ligger hjertet nærmest.

Studentene på humanistiske fag har Hamsun på topp, men her skårer for eksempel Virginia Woolf - en temmelig avansert forfatter - ganske høyt. På realfagene ligger Erlend Loe på topp foran Jens Bjørneboe, mens lærerstudentene nevner Anne Karin Elstad, Anne Holt og Margit Sandemo. De framtidige lærerne har altså et større innslag både av norsk litteratur og av kiosklitteratur.

De som skårer høyt på kjennskap til litteratur, kommer oftest fra en høyt utdannet bakgrunn. Mange av de «litterære» studentene er interessert i jazz, folkemusikk og opera, mange av dem går på kunstgallerier og i teatret. Likevel ser de like mye fjernsyn som dem som skårer lavt på litterær kompetanse. Men de «litterære» ser andre programmer. Dårligst liker de norske såper som «Mot i brøstet» og «Syv søstre».

Ukultiverte penger

Høyest kulturell kompetanse finner Gripsrud og Hovden ikke overraskende hos studentene på kunstutdanningene, humanistiske fag og samfunnsfag. Lavest ligger sykepleierne og ingeniørene. Mannlige lærerstudenter ligger over gjennomsnittet, kvinnelige under.

Overraskende er det likevel at mannlige studenter på elitestudier som økonomi, medisin og tannlegeutdanningen skårer lavt i kulturell kompetanse.

Dermed er det ikke nødvendigvis de av framtidas akademikere som skal tjene flest penger som blir de mest avanserte brukerne av kultur.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media