Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ukrainsk parlamentsvalg

Samler Ukraina til ett rike

Det har vært to ukrainske revolusjoner i vårt århundre. Den tredje - og virkelige - kan komme nå, og være helt uten vold og demonstrasjoner, skriver Morten Strand.

EN ÅPENBARING: Volodymyr Zelenskyj kan lage en ny revolusjon i Ukraina. Bilde: AFP / NTB Scanpix
EN ÅPENBARING: Volodymyr Zelenskyj kan lage en ny revolusjon i Ukraina. Bilde: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Søndag er det valg til den ukrainske nasjonalforsamlingen, radaen. Valget vil være revolusjonerende på den måten at de etablerte politiske kreftene vil bli feid vekk. Meningsmålinger viser at president Volodymyr Zelenskyjs helt ferske parti Folkets tjener vil få rundt 45 prosent av stemmene. Når rocke-musikeren Slava Vakartsjuk og hans helt nye Stemmepartiet ligger an til å få rundt åtte prosent, så betyr det at den nye nasjonalforsamlingen vil ha langt over 50 prosent av representantene fra helt nye politiske bevegelser. Valget vil både representere et generasjonsskifte, og - forhåpentligvis for Ukraina - en radikal holdningsendring til politikk i radaen. Zelenskyjs viktigste slagord er krig mot korrupsjon.

De pro-russiske kreftene i Opposisjonsplattformen - som i presidentvalg alltid har hatt rundt 50 prosent av stemmene, og i parlamentsvalg rundt 40, vil få rundt 12 prosent av stemmene. Mens partiene til tidligere president Petro Porosjenko, og Ukrainas politiske urokråke, Julia Tymosjenko, ligger an til å få mellom åtte og seks prosent. Velgerne som i alle år lojalt har stemt for pro-russiske krefter vil bli redusert til en skygge av seg selv. Og Tymosjenko, som alltid har hatt en lojal velgerskare på rundt 25 prosent, kaster knapt lenger skygge. Det ligger av til rystende endringer i det parlamentariske landskapet.

Det betyr at komikeren og skuespilleren Zelenskyj, som ble kjent for å spille hovedrollen i en såpeopera om en historielærer som blir president etter at en elev legger ut lærerens engasjerte tirade i klasserommet mot korrupsjon på youtube, kan bli det moderne Ukrainas rikssamler. Klovnen - som så langt har vist seg å være langt fra noen klovn - kan bli mannen som samler det kulturelt, historisk og politisk dypt splittede Ukraina til ett rike.

Utgangspunktet for Zelenskyjs eventyrlige suksess så langt er et folkelig opprør mot korrupsjonen, som rir landet som ei mare. Ukraina er på 120. plass på Transparency Inernationals korrupsjons-liste over 182 land. Det som skiller Ukraina fra andre av verdens mest korrupte land er at velgerne kunne gjøre opprør, og at de valgte å faktisk gjøre det.

Zelenskyj-bølgen som ruller over Ukraina handler hovedsakelig om korrupsjon. Men statistikken forteller at han har en vanskelig jobb. To ganger i vårt unge århundre har ukrainerne gjennomført folkelige revolusjoner, som har kastet de sittende regimer. Begge ganger dreide det seg om en kombinasjon av korrupsjon, og frykt blant litt over halvparten av befolkningen for at Ukraina ville velge å knytte sin skjebne til Russland og ikke til EU.

Første gang var i 2004, da velgerne vendte seg mot sittende statsminister Viktor Janukovitsj, som hadde forfalsket presidentvalget, og utropt seg selv til vinner. Da Viktor Justsjenko ble president etter revolusjonen var det på en bølge av håp. Men Justsjenko misforsto sitt mandat på oppsiktsvekkende vis, og klarte aldri å gjøre noe med korrupsjonen.

Ti år seinere, i 2014, var det klart for enda en revolusjon mot Viktor Janukovitsj, som i 2010 hadde klart det kunststykket å bli valgt til president. Denne gangen skyltes opprøret at Janukovitsj - som alltid var Russlands president Vladimir Putins mann i det ukrainske maktspillet - ville knytte Ukraina til Russland, og gå bort fra en planlagt handelsavtale med EU. Ukraina nådde sitt korrupte høydepunkt under Janukovitsj, men heller ikke etterfølgeren som president, Petro Porosjenko, klarte å gjøre noe med det.

Det er derfor tunge bører som er løftet på Volodymyr Zelenskyjs spede skuldre. Han har så langt stått fram som ærlig i sin kamp mot korrupsjonen. Men det er en posisjon som snart blir satt på prøve. Volodymyr Kolomoiskij er en av Ukrainas rikeste menn, og eier av TV stasjonen som sendte komedien som gjorde president Zelenskyj kjent. Hans bank PrivateBank ble overtatt av staten i 2016 etter at det ble funnet et hull i bankens regnskaper på 5, 5 milliarder dollar.

Kolomoiskij går under kallenavnet Benja, forbryterhelten i forfatteren Isaak Babels Fortellinger fra Odessa, om den jødiske mafiaen i den multikulturelle havnebyen for rundt 100 år siden. Etter tre år i eksil i Israel kom Kolomoiskij tilbake til Ukraina etter at Zelinskyj ble valgt til president i april. Det har vært flere spekulasjoner rundt forholdet mellom Zelenskyj og Kolomioskij, blant annen om at oligarken finansierte presidentens valgkamp. Kolomoiskijs kamp for å få tilbake PrivateBank blir sett på som en prøve på hvor ærlig Zelenskyj egentlig er i sin kamp mot korrupsjonen.

Velgerne, Ukrainas hovedsponsorer IMF og Vernensbanken, og EU og USA, ser på i spenning.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media