Samlesangen

Erik Hillestads versjon av «Ja, vi elsker» er mindre og ikke mer inkluderende - ambisjonen til tross.

ELTER ELLER ELSKER? Erik Hillestad nye versjon av «Ja, vi elsker» er ment å være mer inkluderende enn originalteksten - men er ekskluderende fordi den er så politisk. Her synger Det Norske Solistkor nasjonalsangen. Foto: Arve Henriksen/Scanpix.
ELTER ELLER ELSKER? Erik Hillestad nye versjon av «Ja, vi elsker» er ment å være mer inkluderende enn originalteksten - men er ekskluderende fordi den er så politisk. Her synger Det Norske Solistkor nasjonalsangen. Foto: Arve Henriksen/Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Har «Ja, vi elsker» gått ut på dato?

Ja, mener Erik Hillestad i Kirkelig kulturverksted. I det musikalske prosjektet «Norge, mitt Norge ...?» har han samlet norske forfattere og artister for å skrive og spille inn nye versjoner av de norske nasjonalhymnene fra 1800-tallet. De nye sangene er oppdatert til å handle om asylpolitikk og oljepumping og har en politisk brodd originalene mangler. Ambisjonene er høvelig høye.

- Vi ønsker å omdefinere ideen om Norge, sier Hillestad til NRK.- Det norske «vi» er et helt annet nå. 

Hillestad er klar over at de satiriske tekstene kan virke kontroversielle, men sier også at prosjektet er «fylt av en positiv glød for at vi kan skape et folk som forstår Norge på en måte som er inkluderende».

Resonnementet er pussig. Det som er kontroversielt, er splittende. Politikk handler per definisjon om uenighet, om motstridende og gjensidig utelukkende ambisjoner. I det øyeblikket du lader en sang med et politisk budskap, lukker du den. Da samler den de som er enige i innholdet, mot de som er uenige.

Dette er også grunnen til at Halvdan Sivertsens «Kjærlighetsvisa» ofte mangler sitt tredje vers nå den avsynges i bryllup og barnedåper og andre arrangementer som skal bringe familier og venner sammen i et fellesskap. Alle - ok, de fleste - synes det er fint å snakke om en god bok i mild pilsrus. Ikke alle mener at vinden fra høyre snart bør snu. Om Norge skal bli inkluderende, «må vi ikke stenge grensene og bare tenke på hvordan vi kan holde oljen for oss selv», sier Hillestad. Med ett slag sørger han for at de som mener Norge bør føre en restriktiv asylpolitikk og bruke oljen til å berike landet, begge deler legitime standpunkt i et demokrati, ikke kan føle seg hjemme i prosjektet hans.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer