Samlivskurs virker

SNART ER DET

jul igjen, med de utfordringer det innebærer for mange familier og parforhold. Men neste år skal i alle fall førstegangsfødende få tilbud om samlivskurs. På statens regning. Hva kan vi forvente av det?

«Jeg orker ikke tanken på julen! Vi kommer til å drive hverandre til vanvidd.» Dette hjertesukket kom fra en klient for et par år siden. Hun sto midt i en alvorlig samlivskonflikt og den forestående julen framsto som et våkent mareritt. Å holde ut konfliktene og problemene i hverdagen var tøft nok; å være sammen i en høytid som i så stor grad er forbundet med forventninger om glede og samhold i familien, virket helt håpløst. Tanken var rett og slett uutholdelig.

Julen aktualiserer og synliggjør problemer som par og familier sliter med. De høye forventningene og all tid man tilbringer sammen, gjør det så mye vanskeligere enn ellers å dekke over det man sliter med. Problemene lar seg ikke like lett feie under teppet. Mer enn noen annen høytid virker julen som et forstørrelsesglass som viser oss hvordan vi har det med hverandre i parforholdet og i familien, på godt og vondt. Og mange par og familier sliter.

DET SER VI

ikke minst av alle de som gir opp. Bare i år har omkring 12000 par tatt ut separasjon, og minst like mange brutt opp fra samboerforhold. Det innebærer at over 40000 kvinner og menn er direkte berørt av et samlivsbrudd, i tillegg til omkring 20000 barn. Sånn er det hvert år.

Bortenfor disse tallene finnes det mange flere par som har store problemer i samlivet og kanskje ender i skilsmissestatistikken for neste år eller året deretter. De fleste par som sliter, holder det nemlig gående i lang tid før de gir opp og flytter fra hverandre. For eksempel etter en lite fredelig og harmonisk jule- og nyttårsfeiring.

At par som bor sammen velger å gå fra hverandre, gir ikke nødvendigvis grunn til bekymring. Mange ganger kan et samlivsbrudd være å foretrekke framfor å fortsette et lite givende eller destruktivt samliv. Vi skal altså ikke ønske oss tilbake til den tiden da samlivsbrudd var en sjeldenhet. Tidligere tiders lave skilsmissetall skyldtes slett ikke at alle var så fornøyde, men heller at skilsmisse var forbundet med skyld, skam og ofte økonomisk ruin, særlig for kvinnene.

Derimot er det all grunn til å bekymre seg for problemene og konfliktene som så mange par og familier sliter med. Både voksne og barn i konfliktfylte familier opplever dette som belastende, og mange ganger som en alvorlig trussel mot livskvaliteten og den psykiske helsen. Det er særlig grunn til å være oppmerksom på barnas situasjon. De er ofte helt uforskyldte i de voksnes konflikter, som de har liten mulighet til å påvirke eller unnslippe.

DERFOR ER

det positivt at myndighetene nå ønsker å øke innsatsen mot konflikter i familiene. Et av forslagene i regjeringens Familiemelding, som nylig ble behandlet i Stortinget, er å tilby alle førstegangsfødende foreldre et gratis samlivskurs over én dag. Da Stortinget behandlet meldingen, var dette et av de temaene som ble mest debattert. Ikke overraskende var Frp imot forslaget, mens de andre partiene stilte seg bak regjeringens forslag. SV gikk lenger enn regjeringen og foreslo å tilby et slikt kurs til alle som får barn, ikke bare til førstegangsfødende.

Når en nå skal innføre samlivskurs som et allment tilbud til alle par som får sitt første barn, er det på sin plass å spørre hva en kan forvente av et sånt tiltak. Vi kan prøve å finne svar på bakgrunn av erfaring. Det finnes mye systematisk erfaring på dette feltet, blant annet i form av kontrollerte forsøk. Man har undersøkt par som deltar på samlivskurs, og sammenlignet dem med par som ikke deltar på slike kurs. Særlig ett bestemt kurs er blitt evaluert, det såkalte PREP-kurset. Det ble utviklet i USA på begynnelsen av 1980-årene og er siden blitt tatt i bruk i flere land, blant dem Norge. Her ble kurset introdusert av Samlivssenteret ved Modum Bad på slutten av 1990-tallet, med betydelig støtte fra Barne- og Familiedepartementet. PREP-kurset er derfor det nærmeste vi kommer en nasjonal satsing på samlivskurs til nå. Så langt har omkring 2000 norske par deltatt.

HVA SIER SÅ

forskningen om effektene av PREP og lignende kurs? En systematisk gjennomgang av all forskning på feltet viste at samlivskurs generelt og PREP spesielt kan ha betydelig positiv effekt. Blant annet har forskerne påvist at deltakelse på PREP-kurs øker kvaliteten på parforholdet, og at det kan redusere risikoen for samlivsbrudd med 50 prosent. I noen av undersøkelsene har man funnet at effektene varer i opptil fire-fem år. Dette er oppmuntrende og gir grunnlag for optimistiske forventninger til det nye samlivskurset.

Tidligere forskning gir likevel ingen garanti for framtidig suksess. Alle undersøkelser fram til nå har sine svakheter og begrensninger. Det er viktig å understreke at denne forskningen sier oss noe om hva som er mulig å oppnå under bestemte betingelser. Det er ikke slik at et hvert samlivskurs nødvendigvis vil gi lignende resultater. For eksempel pågår PREP-kurset over 16 - 18 timer, og det er slett ikke gitt at et dagskurs vil ha samme effekt. PREP er dessuten utviklet på bakgrunn av forskning på hva som påvirker kommunikasjon, samhold og konflikthåndtering i parforhold. Kurset er altså forskningsbasert og blir i tillegg ledet av godt skolerte kursholdere. Dersom det nye tilbudet skal få effekt, er det avgjørende at også det blir basert på mest mulig sikker kunnskap om hva som påvirker parrelasjoner, og at det ledes av fagfolk med erfaring og kunnskap på dette feltet.

ET ANNET

moment vi heller ikke bør glemme, er varigheten av effekten. Vi vet svært lite om mulige effekter utover de første fire-fem årene etter kurset. Det er naturligvis flott dersom vi virkelig kan forebygge samlivsproblemer i noen år, men i verste fall innebærer det bare at vi forskyver problemene litt lenger fram i tid - at vi går fra hverandre om 10 år i stedet for om fem. I det lange løp vil ikke det innebære vesentlig framskritt for samfunnet.

Utfordringen blir kanskje å få folk til å delta på samlivskurs flere ganger i løpet av livet. For er det egentlig realistisk å tro at èn dag på kurs tidlig i et parforhold, kan ha effekt i flere tiår framover? Sannsynligvis ikke. Kanskje burde alle familier ta en par-sjekk med jevne mellomrom, på samme måte som vi setter bilen på årlig service. Vi kunne for eksempel kalle inn alle par hvert femte år, gjerne like over nyttår. Mange ville takket nei, men for andre kunne det blitt en kjærkommen anledning til å ta tak i problemene før de vokste dem over hodet. Det ville krevd langt mer enn de fem millioner kroner årlig som er tenkt brukt på det planlagte dagskurset, men til gjengjeld hadde vi kanskje klart å redusere familieproblemene. Muligens kan dagskurset være første steg mot et slikt tilbud. Det er i alle fall lov å håpe.