Samme for meg

TVNorge ga etter. Etter telefonstorm fra dyrevenner og anmeldelse fra dyrenes aller beste venn, Dyrebeskyttelsen, ble den rystende scenen der en kanin ble slaktet, klippet bort.

Mandagens utgave av «Muldvarpen», TVNorges satsing på virkelighets-tv, forløp uten antydning til kanindrap. Verre var det at programmet ble gjennomført uten noen form for ytre eller indre spenning. Pussig forresten at fiskefanger-sekvesen fikk forbli etter at Dagsavisen i helga endelig slo det fast: «Kald fisk har også følelser.»

«Muldvarpen» har mange problemer. Ett heter «Robinsonekspedisjonen». Konseptet virker rett og slett oppbrukt. Robinson-konseptet satt som dritt i kram snø, det hadde sjarm, det var lett å bli hektet. «Muldvarpen» framstår som famlende, langtekkelig og samtidig altfor hektisk. Øya skapte en fast ramme rundt Robinson-lekene mens «Muldvarpen»-gjengen virrer hvileløst rundt i Frankrike.

Savner Christer

Ikke blir vi kjent med personene heller, jeg savner riksklysa Christer og Elisa. Øvelsene er ikke spennende. En blanding av slapp speidersport og feriekos. Utfordringer som vasking av gruppas skittentøy og tillaging av gourmetmåltid med påfølgende gjettelek («Oksetunge? Hvem har spist oksetunge?») får neppe noen til å hoppe i tv-stolen.

Et annet problem er Lars Arentz-Hansen (han spiller mot Leonardo DiCaprio i «The Beach»). Programlederen mangler Nils Ole Oftebros tilbakelente, ironiske machoautoritet. Men han er blitt bedre.

Konseptet er avhengig av at deltakerne, og seerne, skal lure på hvem muldvarpen er. Det gjør jeg ikke. Dramaturgien fungerer ikke godt nok til å hekte seerne på kroken. Det er hovedproblemet.

Nydelig

Alle skulle ha fått med seg radiodokumentaren på P2 «Kjærlighet på postordre», laget av Kari Hesthamar, første gang sendt lørdag morgen klokka 10.15, og andre gang sendt i reprise klokka 14.05 i går.

Historien om Arthur, som ikke fikset å sjekke norske jenter, og filippinske Gemma, var ekte, enkel og rørende. Den hadde varme, klokskap og «telling details» fra parets første møte, bryllupet og fra hverdagen på Karmøy. Den inneholdt også sårhet. Det er en klisjé å si dette, men det er sant: Et program til å bli litt klokere av. NRK Radios valg av ny sendetid for radiodokumentaren, blir undertegnede derimot ikke klok på. Søndag ettermiddag var et bedre tidspunkt.

trude.ringheim@dagbladet.no