Samme strenge ansikt

Regjeringens asyl- og innvandringspolitikk blir ikke rausere av at Venstre nå går inn.

Kommentar

Venstre-leder Trine Skei Grande skal etter alle solemerker i sitt første statsråd i dag - for så å komme ut på Slottsplassen som medlem av den utvidede Regjeringen Solberg. Den skal fra nå bestå av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Grande kommer nok til å smile bredt. Men hun har sannsynligvis også en litt usikker følelse i magen. Regjeringsplattformen viser nemlig at på det området som er nest viktigst for velgerne hennes, har Fremskrittspartiet klart vunnet fram i forhandlingene - på bekostning av Venstre.

I en panelsamtale vi begge deltok i før jul, forsikret partilederen at hun ikke ville gå inn i regjering uten at den fikk «et nytt ansikt utad i asyl- og innvandringspolitikken». Det løftet er allerede brutt. Kontroversielle Sylvi Listhaug beholder sannsynligvis ansvaret for feltet og får utvidet mandat, selv om det å flytte eller kaste henne har vært et av Venstres fremste mål. Og uansett Listhaugs skjebne: Politikken ligger ikke bare fast, men blir strengere på en rekke vesentlige punkter.

Jeløya-plattformen har noen fine formuleringer på innvandringsfeltet, ord som Venstre-lederen garantert har slåss for å få inn: «Muligheten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerett. Regjeringen vil føre en restriktiv, ansvarlig og rettssikker innvandringspolitikk innenfor rammene av internasjonale forpliktelser.» Som leder Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) skriver i dagens kronikk: Disse ordene bør forplikte. Da kan ikke regjeringen ha som uttrykt mål å utfordre internasjonale konvensjoner, slik innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har tatt til orde for.

Det er likevel ingen grunn til å tro at regjeringen ikke lenger vil være den strengeste eller blant de strengeste i Europa. Og som UDI-direktør Frode Forfang har påpekt: Norsk asylpolitikk er helt i grenseland av det minimum som oppfyller våre internasjonale forpliktelser. Fine formuleringer er ikke verdt mer enn politikken den ledsages av.

Økt antall kvoteflyktninger er blant de åtte viktigste seirene Trine Skei Grande skryter av å ha fått gjennomslag for. Men for det første er løftet ikke tallfestet, en økning kan altså være én flyktning mer enn i dag. For det andre skal kvoteflyktningene som kommer til Norge ikke lenger være de flyktningene som trenger det mest, men velges ut blant dem som har «størst sjanse for vellykket integrering». Og for det tredje, det blir neppe noe av. Regjeringen vil nemlig bare øke antallet hvis asylankomstene er like lave som i dag - et historisk lavt antall, og det laveste siden 1995.

Oktoberbarna er Venstres andre arbeidsseier på området. Sylvi Listhaug må etter Stortingets ordre snart sende ny instruks til Utlendingsdirektoratet. Derfor er det flott at Venstre har fått på plass at den nye vurderingen av sakene skal skje ut fra alderen ungdommene hadde ved første vedtak. Men om det ulne stortingsvedtaket egentlig vil gi noen flere opphold, er like uklart som før.

Fremskrittspartiets gjennomslag er store: Det blir vanskeligere å få familiegjenforening i Norge. Nye krav og lengre botid skal gjøre det vanskeligere å bli norsk statsborger. Regjeringen skal «styrke innsatsen for å avdekke personer som har fått opphold i Norge på falske premisser», så vi kan vente oss enda flere utvisninger av vel integrerte folk som har vært nordmenn i lang tid. Arbeidsgivere skal kunne nekte bruk av ansiktsdekkende plagg på jobb, og plagg som burka og nikab skal ikke tillates i barnehage og undervisningssituasjoner. På integreringsfeltet har partiene blitt enige om en lang rekke tiltak, flere av dem kan ha positiv effekt på enkeltmennesker.

Trine Skei Grande var tydelig da hun i desember fikk klarsignal fra sitt landsstyre til å gå i forhandlinger: «Venstre vil innlede regjeringsforhandlinger for en grønnere, rausere og mer sosialliberal politikk.» Allerede på vei inn til forhandlingene på Jeløya, var det ene av de tre honnørordene borte fra Grandes tale til pressen. Da hadde statsminister Erna Solberg (H) allerede slått fast at regjeringen ikke blir sosialliberal, men borgerlig. Og finansminister Siv Jensen (Frp) hadde vært «veldig tydelig på at vi ikke sitter i en regjering som liberaliserer asyl- og innvandringspolitikken». Frp-lederen har sine ord i behold.

«Grønnere» står øverst på Venstres skryteliste etter forhandlingene. På dette feltet er det lovende takter, Venstres miljøaktivister drar Frps klimafornektere i rett retning. Men «rausere» skal Grande slite for å overbevise om er riktig. Ordet har først og fremst vært knyttet til asyl- og innvandringspolitikken. Jeløya-plattformen viser at den jobben ikke på noen måte er gjort. Fagre formuleringer må følges opp med politiske vedtak. Regjeringens ansikt på feltet er det samme strenge som før.