IKKE 
UTESTENGT: Det er rein historieforfalskning å påstå at marginaliserte grupper har vært ekskludert fra 8. mars-arbeidet, skriver artikkelforfatteren. Her fra Youngstorget under 8.mars-markeringen i fjor. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / 

NTB scanpix
IKKE UTESTENGT: Det er rein historieforfalskning å påstå at marginaliserte grupper har vært ekskludert fra 8. mars-arbeidet, skriver artikkelforfatteren. Her fra Youngstorget under 8.mars-markeringen i fjor. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

8. mars:

Sammen om hva?

Hvis det er viktig for FRI å stå sammen med kvinnebevegelsen – hvorfor velger de å gå til frontalangrep mot våre kjerneverdier på selveste kvinnedagen?

Meninger

Ingvild Endestad, leder i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, skriver i sin kronikk 14. februar hvor synd det er at den skeive bevegelsen og kvinnebevegelsen ikke snakker bedre sammen, og er bekymret for at «vi som bør stå sammen splittes.» Hva vi bør stå sammen om er høyst uklart.

Det er lite sympati å hente i kvinnebevegelsen for andre bevegelser som forlanger å få bestemme vår politikk. Når FRI sammen med PION foreslår parolen «Sexworkers`and trans rights = feminism» til 8. mars-toget, vet de at dette ikke er en invitasjon til samling med kvinnebevegelsen.

Ordet «sexarbeider» impliserer at prostitusjon er å regne som arbeid, og at de rettighetene som etterspørres nødvendigvis må være å få «ordnede forhold» i prostitusjonsindustrien, framfor å avskaffe denne formen for moderne slavehandel.

I stedet for å stå sammen med kvinnebevegelsen mot undertrykking og utnyttelse, stiller FRI seg sammen med en bevegelse som ønsker å legalisere og legge til rette for økt prostitusjonshandel.

De fleste mennesker som utsettes for prostitusjon i verden i dag er ikke-vestlige kvinner og barn, som er ofre for fattigdom, naturkatastrofer og strukturell urettferdighet.

FRI viser ingen omtanke for disses erfaringer og stemmer, for deres vedtatte politikk er å støtte opp under hvite, vestlige, (homofile) menns opplevelse av å kjøpe og selge sex. Dette er en usolidarisk politikk, langt fra den interseksjonelle feminismen Endestad forsøker å gjemme seg bak.

Feminisme handler ikke om å omskrive undertrykking til frihet, men om å se strukturer for kvinneundertrykking og ønske å bekjempe dem. Kvinnebevegelsen ser prostitusjon som en av de mest åpenbare symbolene på kvinners underordning.

Prostitusjon er vold mot kvinner; ikke bare mot dem som er direkte involvert, men mot alle kvinner fordi aksepten av prostitusjon er en aksept av at alle kvinner er potensielle salgsvarer.

Det er rein historieforfalskning å påstå at marginaliserte grupper har vært ekskludert fra 8. mars-arbeidet. Personer i prostitusjon og som har kommet ut av det, har deltatt med sine stemmer i alle år. Paroleforslag om å legalisere prostitusjon har riktignok blitt stemt ned, fordi flertallet i kvinnebevegelsen ikke er enig i den politikken.