Samtidas Mutter

Det er bare unntaksvis at samleutgivelser påkaller en slik interesse som Anne-Sophie Mutters siste på Deutsche Grammophon.

Under overskriften «Back to the Future» har hun sanket i hop alle sine innspillinger av fiolinkonserter fra det 20. århundret, og supplert dem med enkeltstående verker for fiolin og klaver.

Slik får vi Alban Berg, Witold Lutoslawski, Wolfgang Riehm, Jean Sibelius, Béla Bartsk, Igor Stravinskij, Norbert Moret, Krzyztof Penderecki og Maurice Ravel over 4 cd-er, som et sjenerøst bidrag til en fortolkningskultur for det som en gang var den nye musikken.

For utgivelsen minner også om dette: at det 20. århundre ikke lenger er vårt århundret, og at musikken som ble skapt i det er i ferd med å inngå i tradisjonens ubønnhørlige sortering og omsortering av kanon.

I Mutters tilfelle foretas den med nennsom hånd, der hun smyger seg tett på verkene selv, uten fakter og uten programmatisk utenomsnakk som lett gjør ny musikk til et moralsk spørsmål. Hun gir dem all sin oppmerksomhet, i visshet om at dette er musikk som er i ferd med å forlate sin opphavsmann, til fordel for spranget over i en felles kulturarv.

Mutter gjør så visst sitt til at det blir et sprang i høyden. Om hun ikke nødvendigvis får musikken til å sveve, mye av denne musikken inviterer slett ikke til dét, så får hun hver av fiolinkonsertene til å stå fram som lysende enkeltverker. Det er simpelthen umulig ikke å bli fanget inn, om du har øre for magien i en fiolintone av Mutters format.

Hun spiller dem med det samme inntrengende alvor som hun spiller Beethoven, med de samme nyansene i frasering og klang, og samtidig med sin utrolige fingerspissfølelse for det spesifikke i hvert verk.

Det er mye musikk å fordøye her, for øyeblikket er mine favoritter konsertene av Stravinskij, Sibelius og Lutoslawski. Og det er mer enn nok til å få alt snakket om krisen i den nye musikken til å forstumme, og til å minne oss om at framtida allerede har begynt å ta form.