I anledning kvinnedagen 8. mars tok generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, til orde for at vi må få en såkalt samtykkelov i en kronikk i Dagbladet.

Forslaget innebærer at straffelovens bestemmelse om voldtekt endres slik at manglende samtykke til seksuell omgang i seg selv skal konstituere en voldtekt. Dette er, ifølge Egenæs, aktuelt nå fordi vi «etter flere måneder med #metoo» trenger «et nytt politisk grep for å bekjempe seksuelle overgrep mot kvinner».

Egenæs antyder med dette at mangel på adekvat straffelovgivning er en årsak til #metoo-problemene, og at motstand mot samtykkeregulering for voldtekt er å «motvirke en samfunnsutvikling som sikter mot å bedre enkeltindividers rettssikkerhet.»

Men det finnes ingen empiri som sannsynliggjør at denne typen straffelovgivning er egnet til å gi noen større trygghet i form av bedre rettsvern mot overgrep. Og man bør, også på kvinnedagen, huske at det finnes to parter i en straffesak som har krav på rettssikkerhet.

Spørsmålet om hvorvidt manglende samtykke burde være et vilkår i voldtektsbestemmelsen har vært vurdert av norske myndigheter flere ganger tidligere. I 2008 konkluderte Justisdepartementet med at Norge ikke har noen plikt til å endre straffeloven, selv om FNs kvinnediskrimineringskomité mener norsk voldtektslovgiving er i strid med menneskerettighetene.