TOM SANDBERG: Untitled, 2010, courtesy: OSL Contemporary.
TOM SANDBERG: Untitled, 2010, courtesy: OSL Contemporary.Vis mer

Sandbergs testamente

Den 5. februar døde fotografen Tom Sandberg, kun 60 år gammel.

Kommentar

I fjor sommer fikk han kreftdiagnosen, og han begynte umiddelbart på det han visste skulle bli hans siste utstilling, «Photographs», som åpner neste uke på OSL Contemporary.

Han insisterte på å arbeide denne frem, tross sviktende helse. Fotografering var, som han selv sa, det eneste han kunne, og de 16 svart-hvitt fotografiene blir stående som et sterkt testamente. Bildene har han valgt ut med omhu, de er printet på nytt og bearbeidet helt til det siste. Han viser bilder fra sin førti år lange karriere, verk som har vært stilt ut over hele verden, noen nye, og det er vanskelig å ikke tillegge verkene en særlig symbolikk. Spesielt fotografiet fra januar i år, av to flykropper som møtes. Utstillingen rommer også et tidlig arbeid fra hans studietid på Trent Polytechnic i England. Det er et diptych av en gutt med en tennisracket. Det er en kunstnerisk øvelse. Gutten trener, og den unge fotografen Tom Sandberg trener.

Han har jobbet kontinuerlig hele livet, for, som han sa det selv, «uten bildene ville det ikke gått bra med meg». Noen situasjoner bare måtte gjennom kamera, han levde med en nysgjerrighet og en uro etter å forstå den verden han var i, en verden som var svart-hvitt i hans optikk. Tom var tiltrukket av det mørke, i de siste årene kan det virke som om han jaget etter det, men han sa selv at han hadde kontroll. Og med denne utstillingen sørger han for at det blir fotografiene vi husker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I hans kunstnerbolig på Ekely finnes det kanskje flere eksponerte filmer med motiver vi ikke har sett. Med et slikt aktivt og vidtspennende kunstnerskap kan jeg bare håpe at hans arkiv blir forvaltet vel, på et sjenerøst vis. Like sjenerøs som han selv var, gjennom hele livet utviste han et rørende engasjement for andre. Hans dør (og vin) sto alltid åpen for yngre kollegaer som trengte innspill på sine prosjekter. I 2007 kuraterte han en utstilling på Fotogalleriet, et galleri han var med på å starte, i anledning av dets 30-årsjubileum. Han stilte ut verk av Morten Andenæs og Ola Rindal, begge etablerte navn på kunstscenen i dag.

Ordet takk blir knuslete her det skrives, det virker for lite og for kort, men han skal takkes for det arbeidet han gjorde, og for alt den norske kunstscenen sitter igjen med etter hans bortgang.

Fire dager før han døde endret han for siste gang på et verk til utstillingen, det var et fotografi av et fly i skyene. Jeg vet ikke hvor vi ender når vi dør. Men når jeg tenker på Tom, ser jeg ham for meg, med kamera i hånden, i et fly som lager varige fartsstriper på himmelen. God reise, Tom.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook