Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Sandbergsaken var pikant. Nå er den blitt farlig for regjeringen

Per Sandbergs Iran-tur er blitt en sak om sviktende beredskap. Nå kan regjeringens framtid være i fare, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Per Sandbergs spontan-ferie til Iran med kjærsten Bahareh Letnes har gått fra å være en pikant sak, til en vanskelig sak, til å bli en farlig sak for regjeringen Solberg.

Saken dreier seg nemlig ikke lenger bare om det går an å ha tillit til Sandbergs vurderingsevne, eller om det er riktig av statsministeren å ha tillit til Sandberg. Det dreier seg nå om Stortinget kan ha tillit til at håndteringen av Iran-turen i regjeringen og departemenet har fungert slik den skal.

Eller om den har sviktet. Og med det ført til at Sandbergs private telefon, med sensitiv informasjon og departementets saksbehandlingssystem installert, med stor sannsynlighet kan ha blitt hacket av iransk etterretning.

Det kunne nemlig ha vært unngått. Det skulle ha blitt unngått, men departementet vil nå ikke svare på et eneste spørsmål for å bringe klarhet i saken.

Nå murrer det på Stortinget, som fra før har forberedt seg på et slag om beredskap og sikkerhet i kontrollkomiteen seinere denne måneden.

Riksrevisjonen har lagt fram en knusende rapport om regjeringens oppfølging av beredskapsarbeidet, i oppfølgingen etter 22. juli. Dette har vært et av regjeringen Solbergs prestisjeprosjekter. De lovet full rehabilitering da de tok over, og var en av den viktigste kritikken mot den rødgrønneregjeringen i valgkampen 2013. Solberg gjorde seg høy og mørk. Riksrevisjonens rapport er alvorlig, men behandlingen i kontrollkomiteen ligger ikke i utganspunktet an til å true regjeringen. Det er blant annet strid om forlengelse av fristen for terrorsikring av forsvaret skulle ha vært innom Stortinget, eller om forsvarsministeren gjorde rett i å avgjøre det selv fordi det gjaldt en forskriftssak.

KrF, som er avgjørende fordi de er på vippen i Stortinget, har sagt at det er aktuelt med kritikk mot regjeringen, kanskje også mistillit. Men det sitter langt inne.

Det kan stille seg annerledes nå, med Sandberg-saken.

Iran-turen er ikke del av samme sakskompleks som Riksrevisjonens rapport som kontrollkomiteen skal behandle. Men den er i høyeste grad beslektet. Det dreier seg om et potensielt svært alvorlig sikkerhetbrudd, der varslingen og beredskapen kan ha sviktet.

Tidslinjen er slik: Per Sandberg søker 11. juli visum til Iran via den iranske ambassadens nettsider, og får den innvilget 15. juli. Samme dag blir den norske ambassaden i Teheran kontaktet av det iranske innenriksdepartemenet med spørsmål om det er ønskelig med møter i Iran, siden ministeren skal på tur dit. Dagen etter videreformidler den norske ambassaden i Iran henvendelsen, til Sandbergs departement i Norge. Departementet svarer at de ikke kjenner til reiseplanene, og at det dermed ikke er aktuelt å arrangere møter.

22. juli reiser Sandberg til Iran. 24. juli varsler han sitt departement, og dagen etter Statsministerens kontor. 30. juli, etter hjemkomst, leverer Sandberg telefonen sin til PST.

Grafikk: Eiliv Frich Flydal/Dagbladet

Hva skjedde i mellomtida? Det nekter departementet å svare på. De vil ikke svare på om sikkerhetsrutinene ble fulgt da myndighetene ble klar over Sandbergs reise. De vil ikke svare på om det ble varslet til sikkerhetsansvarlig i departementet, eller om det ble iversatt fjernsletting av innholdet på telefonen, som Sandberg ikke skulle hatt med seg i utgangspunktet.

Dette minner om, i mindre skala, historien om lappen med telefonnummeret til et vitne ved regjeringskvartalet 22. juli, som ble liggende på operasjonssentralens bord. Var det virkelig ingen som reagerte på Iran-turen, slik at innholdet på Sandbergs telefon kunne fjern-slettes, og dermed en potensielt stor lekkasje av sensitivt materiale til et land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med, unngås?

Det er viktig å minne om hva som står på spill. Hybrid krigføring nevnes selv i PSTs vurderinger som en av de største sikkerhetstruslene vi står overfor. Det vil blant annet si at sensitiv informasjon som er kommet på avveie, kan brukes til alt fra utpressing til påvirkning av valgprosesser.

SAKEN: Per Sandberg (Frp) reiste til Iran på ferie med sin kjæreste Bahareh Letnes, noe han kalte en «privat og spontan ferietur». Turen har skapt kaos og nå sitter mange med ubesvarte spørsmål. Vi forklarer deg hva saken egentlig handler om. Video: Anna Näumann / Dagbladet / NRK Vis mer

Neste år er det kommunevalg. Iransk etteretning har nå potensielt mye materiale som kan brukes mot norske interesser. De kan sitte på hele Sandbergs kontaktliste. Kanskje har de sms-utvekslinger og andre dokumenter med politisk sensitivt innhold. Kanskje har de tilgang til Sandbergs gmail. I så fall vet de nå kanskje mer enn kontrollkomiteen på Stortinget om den omstridte lobbyist-saken Dagbladet avslørte i fjor sommer.

Norge er verdensledende på digital etteretning, og har fått skryt fra USA for det. Her kan vi ha strøket til hjemmeeksamen.

KrF har allerede bedt om at PSTs vurdering av Sandbergsaken blir oversendt til Stortinget. De er trolig interesser i å vite hva som skjedde med telefonen, hva den inneholdt, hvem som har vært på den, og hva norske myndigheter har gjort til hvilken tid.

Her kan det ligge materiale som kan føre til en regjeringskrise.

Høsten kan bli spennende.

* Nettstedet Filter Nyheter har intervjuet tidligere Iran-sjef i CIA, Norman T. Roule, som utdyper og understreker alvoret i sikkerhetstrusselen som er utløst ved Sandbergs opptreden, blant annet at Russland kan dra nytte av en telefon hacket av iransk etterretningstjeneste .

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.