Sandemose, Aksel

Espen Haavardsholm forteller om mannen bak Janteloven.

Slik ble Aksel Sandemose forfatter:

- Som ung sjømann på en skonnert under første verdenskrig skrev han dagbok, fra havnene i blant annet Ibiza, Cadiz og Færøyene og fra tømmerhoggerleiren i det indre av Newfoundland, dit han rømte som 17-åring.

Sandemoses beste leseropplevelser:

- Han var nokså altetende, og nevner blant annet sjømannsforfattere som Marrayat og Joseph Conrad fra tidlig ungdom. Fra perioden da han forsøkte å bryte gjennom som boheminnflytter i København og skifter navn fra Axel Nielsen til Aksel Sandemose, nevner han folk som Johannes V. Jensen og Tom Kristensen.

Sandemoses litterære forbilder:

- Knut Hamsun, August Strindberg, Sigurd Hoel og Aasmund Olavsson Vinje er noen av de forbildene han framhever etter emigrasjonen fra Danmark til Norge i 1930, da han forandrer språk og skrivemåte, og blir mer opptatt av tilværelsens «nidinger» og tapere enn av «lykkemennene» og seierherrene.

Slik likte Sandemose å jobbe:

- Fra ungdommen av la Sandemose seg til et arbeidsmønster hvor han jobbet best om natten. Han var gjennom det meste av sitt liv periodedranker, men hadde tørrlagte perioder innimellom, og kunne være svært produktiv, både i sine våte og sine tørre perioder.

Og ellers...:

Hjembyen Nykøbing Mors våget ikke Sandemose å oppsøke på over et tiår etter at han skrev Jantebøkene sine – som i hjembyen ble oppfattet som rene nøkkelromaner; noe de både var og ikke var. Sandemose kunne være åpen og raus, men det han i romanen fra 1958 kalte for «Varulven» hadde også en sjølbiografisk side. Nøkkelen til å forstå hvorfor han ble et så skadet menneske som han ble, ligger i den tidlige delen av oppveksten hans, ser det ut til, i forholdet til storebrødrene og det han kalte «Jantes terror», og i det han opplevde til sjøs og i Newfoundland som 17-åring.

(Dagbladet.no 11.06.1998)