Donald Trump og Det republikanske partiet:

Sandkasse-presidenten

Donald Trump oppfører seg stadig mer som et bøllete og krakilsk barnehagebarn som kan føre verden mot ufattelige katastrofer.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Når mikrofonene skrus av, snakker mange republikanere om hvor skremmende uopplyst, uberegnelig, uforsvarlig, uærlig og uegnet USAs president, Donald Trump, er.

Den siste tida har han opptrådt stadig mer trassig og selvdestruktivt. Trump brenner bruer, og er i ferd med å bli en av de mest isolerte presidentene noensinne. I tillegg kan han klare å gjøre stor skade på Det republikanske partiet.

«Det er synd at Det hvite hus har blitt et pleiehjem. Noen har åpenbart gått glipp av vakten sin i morges», skrev den republikanske senatoren Bob Corker på Twitter etter at Trump søndag langet ut mot ham på trumpsk vis.

Overfor New York Times beskriver den toneangivende lederen i Senatets utenrikskomité og tidligere Trump-supporteren hvor farlig han mener presidenten er blitt. Ifølge Corker kreves en enorm innsats fra svette medarbeidere i Det hvite hus for å holde Trump noenlunde på et trygt spor. Han mener presidenten er blitt så uberegnelig at han kan sette USA på kurs «mot tredje verdenskrig».

Dette er skremmende. Corker skildrer hvordan USA og verden holdes en hårsbredd unna apokalypsen av utenriksminister Rex Tillerson, forsvarsminister Jim Mattis og stabssjef John F. Kelly. De tre har sin fulle hyre med å være barnevakter, distrahere og smigre en president, som oppfører seg som en bortskjemt og humørsyk unge. Spørsmålet er hvor lenge de vil være i stand til å tøyle den stadig mer isolerte og frustrerte mannen.

Reality-kjendisen Trump klarte å kuppe det republikanske partiet til etablissementets store fortvilelse. Mens Bush-familien og Mitt Romney gjorde alt i sin makt for å stoppe ham, seilte demagogen Trump inn på en bølge av nasjonalisme, populisme, løgner, rasisme, mannssjåvinisme og bøllete framferd. Da han klarte å vinne selve presidentvalget, hoppet mange republikanere over i skuta hans.

Med flertall i begge kamre i Kongressen øynet de muligheten til å gjennomføre en heftig reversering av kursen under demokratiske Barack Obama. Hans prestisjefylte helsereform skulle fjernes og erstattes. En omfattende satsing på infrastruktur skulle på plass. En mur skulle bygges mot Mexico. Skattesystemet skulle reformeres for første gang siden 1980-tallet. Men nå begynner stadig flere republikanere å innse at de falt for Trumps bløffer. De ikke er om bord i ei mektig skute styrt av kaptein med geniale evner til politisk manøvrering. De sitter bundet fast til en rustholk på full fart mot havari.

Lista over de som er blitt utsatt for presidentens fornærmelser er nærmest endeløs. Den siste tida har særlig personer han virkelig trenger, fått utdelt den ene kilevinken etter den andre. Tillerson skal ha blitt så frustrert at han kalte Trump en «idiot». Trump svarer i et intervju med Forbes at han ville vunnet en IQ-test mellom de to. Den mektige republikanske speakeren, Paul Ryan, blir omtalt som en «speidergutt». 170 centimeter høye Corker blir kalt «vesle Corker». Ifølge Politico har han også en svært dårlig personlig kjemi med andre sentrale republikanere som senatsleder Mitch McConnell og John McCain. Gang på gang har han forsøkt å ydmyke dem i full offentlighet til tross for at de kan sitte med hans eneste nøkkel til politisk suksess. Til sine partifellers store overraskelse, inngikk Trump også plutselig en avtale med Demokratene om å heve gjeldstaket.

Det republikanske partiet burde ha fløyet høyt etter valgseieren. I stedet er de havnet i en kaotisk geriljakrig med sin egen president. Fram til nå har de fleste republikanske politikerne forsøkt å unngå å havne i offentlige krangler med ham. Men spørsmålet er hvor lenge de kan tillate seg å være moralske værhaner mens uberegnelige Trump skyver USA og verden mot stadig farligere horisonter. Foreløpig har de blant annet godtatt en president som trekker USA ut av den internasjonale klimaavtalen. De har godtatt at han trampet på sine Nato-allierte, driver et livsfarlig, atomdrevet spill med Nord-Korea og Iran, og ser på Russlands president, Vladimir Putin, med et underlig beundrende blikk. På hjemmebane har de blant annet godtatt at han omtaler deltakere i en nazimarsj i Charlottesville som «veldig fine folk», samtidig som ingen større politiske løfter er oppfylt.

Trumps bøllete framferd kan fyre opp kjernevelgerne slik at han får gjenoppleve hyllestene han elsket å bade i under valgkampen. Men noen effektiv strategi for å bygge relasjoner og gjennomføre politikk er det neppe. For øyeblikket sitter dermed Trump i sandkassa si og kaster sand i alle retninger mens hullet han befinner seg i, blir stadig dypere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook