Sanger fra rocke ns fødestue

Ingen som er opptatt av rock, kommer utenom disse innspillingene.

CD: Hvor kommer rocken fra? Ble den for eksempel født i det bitte lille Sun platestudio i Memphis, Tennessee, 5. juli 1954? Denne dagen spilte tre menn inn sine første låter sammen. Tre av innspillingene fra denne dagen er bevart for ettertida. Den tredje av dem, «That's All Right, Mama» er gått inn i historien som noe banebrytende nytt: tidenes første eksempel på rock'n'roll.

De tre var sangeren Elvis Presley, gitaristen Scotty Moore og bassisten Bill Black. Ingen på trommer. En stund i forveien hadde sekretæren til Sun Studio spurt Elvis:

-  Hva kan du synge?

19-åringen svarte: -  Hva som helst!

DEN PÅSTANDEN BRUKTE

han resten av livet på å bekrefte. Elvis kunne synge praktisk talt alt; blues, country, rockabilly, ballader, evergreens, swing, barnesanger, italienske kjærlighetssanger, bossanova, soul, pop, gospel og ting som minner om jazz. Alt lå i kim denne merkelige dagen i Memphis. Elvis hadde på forhånd spilt inn fire sanger i Sun Studio på privat initiativ - for å få Sam Phillips' oppmerksomhet. Han oppnådde i hvert fall å gjøre inntrykk på Phillips' sekretær, Marion Keisker. Da Phillips manglet sanger til en demolåt han hadde fått tilsendt, foreslo hun «guttungen med kinnskjegget».

Forsøket ble mislykket, men Phillips syntes det var et eller annet spesielt med Elvis. Han visste at gitaristen Scotty Moore manglet en vokalist til gruppa Starlite Wranglers, og koblet de to. Verken Moore eller bassisten Bill Black var spesielt imponert. Men de foreslo at Elvis fikk prøve seg i studio. Resultatet ble «That's All Right» - en innspilling som ifølge en ofte gjenfortalt historie innfridde Phillips' drøm om å finne «en hvit sanger med en svart stemme».

CD-EN «ELVIS AT SUN»

varer i 47 minutter og 39 sekunder. Den inneholder 19 versjoner av 18 låter, spilt inn mellom 4. juli 1954 og 11. juli 1955. Scotty Moore spiller sologitar, Elvis rytme og Bill Black bass. Elvis spilte inn flere låter, men de er smuldret opp i historiens mørke. Det som står igjen er mer enn nok til å se konturene av rockens mangfoldige utgangspunkt, som spenner betydelig videre enn den tradisjonelle oppfatning at den er en paring mellom country og blues.

Den første sangen er «Harbour Lights», en ballade om å være i en båt på et mørkt hav, men bli reddet av lyktene på havna i nattemørket. Lyset er dama som redder sangeren ut av ensomheten. Låta er skrevet i 1937 av James Kennedy og Hugh Williams, og den er blitt en suksess med så forskjellige artister som Bing Crosby, Dinah Washington og The Platters. Elvis synger den med lys, spinkel stemme og gir virkelig inntrykk av å ha behov for å bli reddet ut av en sjelelig skipsnød. Scotty Moore bidrar med trillende, muntre gitarganger bak sangen, som også inkluderer en plystresekvens.

Deretter over i «I Love You Because», en smektende country-ballade av Leon Payne, best kjent i en silkeglatt innspilling med Jim Reeves. Elvis synger den på den samme, lengselsfulle måten som første låt, og Scotty Moores gitartriller speiler krusningene på sangerens hav av lengsel og lidenskap. Låta inneholder også en snakkesekvens i midtpartiet, der Elvis resiterer teksten, noe han mange år seinere gjorde med utrolig suksess på monsterhiten «Are You Lonesome Tonight».

SÅ SKJER DET NOE

. Elvis velger å spille inn en blueslåt skrevet av den svarte sangeren Arthur «Big Boy» Crudup, «That's All Right, Mama». Ifølge legenden begynte Elvis midt under innspillingen å hoppe rundt i studio mens han sang, klasket på gitaren og kjørte opp tempoet. Moore og Black fulgte opp. Phillips likte det han hørte og spurte hva de drev med. «Vet ikke,» lød svaret. «Gjør det en gang til,» sa Phillips og satte på båndopptakeren. Som det heter: Resten er historie.

Låta speiler Elvis' villskap, hans begeistring, hans jubel over livet. Sangen strutter av selvtillit og styrke, samtidig som Elvis fortsatt har et strøk av sårbarhet bak ordene. Sangeren forteller om en kjæreste han blir frarådet å hengi seg til - før sangen slutter med at sangeren sier han vil forlate byen. Hun skal ikke få mer bråk med ham. Men det er en dobbelthet i teksten. Han trenger hennes kjærlighet, men blir slitt mellom krefter han bare delvis er herre over. Elvis får fram disse motsetningene på en perfekt måte, og Scotty Moore bryter sangen med en perfekt rockabillysolo.

ETTER TRE LÅTER

har Elvis vært innom en standardballade, en countrysang og en svart blues. Neste låt er en sang av bluegrasskongen Bill Monroe. «Blue Moon of Kentucky» blir forvandlet til en hulkende rocklåt, og Scotty Moore improviserer en perfekt solo. Plata blir B-siden på suksess-singelen «That's All Right, Mama».

Mer måne og blå klage: «Blue Moon» er skrevet av Rodgers & Hart. Vi er inne i kjerneområdet av amerikansk populærmusikk. Men Elvis gjør ingen musikalversjon, derimot en ekko-fylt, uhyggelig gjenspeiling av den ytterste ensomhet, spøkelsesaktig manet fram fra dypet av sjelen, med kneppende, bongotrommeaktige gitarakkorder fra Scotty Moore som komp.

Et av Scotty Moores forbilder, bluesgitaristen Lonnie Johnson, har skrevet «Tomorrow Night», en lekker liten melodi om frykten for at kjærligheten skal kappe med tida og tape. «I'll Never Let You Go» er skrevet av cowboysangeren Jimmy Wakely. Elvis demonstrerer med et voldsomt taktskifte mot slutten overgangen til et mer rocka, bluesy uttrykk i sangen. Den livslystne «I Don't Care If The Sun Don't Shine» ble opprinnelig skrevet av Mack David til Disney-tegnefilmen «Askepott», men ble forkastet. Sangen var tidligere sunget av Elvis' store idol Dean Martin i en komedie han gjorde sammen med Jerry Lewis, «Scared Stiff». Elvis synger den med teenager-aktig villskap som en hymne til nattlig, ungdommelig kjærlighet og elskov.

NESTE LÅT ER

en killer. «Good Rockin' Tonight» ble Elvis' singel nummer to. Opprinnelig ble den skrevet av Roy Brown, som spilte den inn med suksess i 1947. En enda større hit ble den med Wynonie Harris i 1948. Her tar Elvis skrittet rett ut i rock'n'roll, med en rå, grådig og partysugen fortolkning.

«Just Because» var en hit med Nelstone's Hawaiians i 1929 og er enda en uptempo-variant der Scotty Moore utvikler sin rockabillyteknikk. Den muntre «You're a Heartbreaker» var en nyskrevet sang, mens «Mikcow Blues Boogie» er en blues fra 30-tallet. Den er skrevet av sangeren Kokomo Arnold, men er også forbundet med bluesikoner som Sleepy John Estes og Robert Johnson. Det er her Elvis innleder sangen med en slags demonstrasjon av sin metode. Etter en tradisjonell bluesåpning stopper han musikerne og sier kalkulert: «Hold it fellahs. That don't move me - let's get real, real gone for a change!» Og dermed glir sangen over i ren, rå, hikstende bluesrock.

«I'M LEFT,

You're Right, She's Gone» er en countrylåt av Stanley Kesler og William Tayler, instruktivt spilt inn i én sakte og én rask versjon, den siste med trommer. Neste låt er en av cd-ens sterkeste. «Baby Let's Play House» er full av farlige følelser, sterke drifter og ustyrlige krefter. «B-b-b-b-baby-baby-baby-BABY» hulker Elvis med besettende kraft og ender opp med refrenget: «I'd rather see you dead, little girl, than to be with another man.» Det samme refrenget blir brukt av The Beatles på låta «Run For You're Life» og gruppa Ten Years After drar B-b-b-b-baby-innledningen under sin opptreden på Woodstock-festivalen.

«I Forgot To Remember To Forget You» er skrevet av Stan Kesler og rockabillykongen Charlie Feathers, mannen som på et tidlig tidspunkt rådet Elvis til å skifte navn. Den er forsynt med en trommeslager, i likhet med den svingende countrylåta «Trying To Get You» og Billy «The Kid» Emersons sugende «When It Rains It Really Pours», som Elvis drar tonene ut av med frustrert grådighet.

Under sin siste dag i Sun spilte Elvis også inn en av sine sterkeste låter. «Mystery Train» er et stjerneeksempel på hvordan Elvis/Moore/Black representerte en ny tilnærming til musikken. Låta er skrevet av den svarte rythm'n'blues-sangeren Junior Parker, som hadde lansert en seig og herlig versjon av den på plate. Elvis forvandler den totalt og gjør den til en mytisk klagesang. Toget er ikke akkurat noe morgentog fra Moss. Toget Elvis synger om, splitter natta som et lyn av vill kjærlighetshunger og mørk erotisk lengsel. Scotty gjør sin hittil sterkeste solo og Elvis hulker seg vei inn i historien. Rocken var født som et mystisk tog uten bremser, hvinende og pipende gjennom dypet av musikkhistorien. Det var ingen vei tilbake.