Sanksjons- politikkens vesen

Med utgangspunkt i at Arbeiderpartiet før regjeringsskiftet krevde at FNs straffesanksjoner mot Irak måtte oppheves, diskuterer forsker Henrik Thune i denne kronikken nærmere hvordan slike økonomiske sanksjoner virker og om de tilsiktede mål nås. Thune er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Før regjeringsskiftet krevde Arbeiderpartiet at FNs straffesanksjoner mot Irak måtte heves. Dermed redes grunnen for en bred debatt om et av 1990-tallets mest populære utenrikspolitiske tvangsmidler: økonomiske sanksjoner. Er sanksjoner effektive, og er de moralsk forsvarlige? «Snart-i-Sikkerhetsråd-landet» Norge er nødt til å ta stilling til disse spørsmålene, og bør gå i bresjen for å etablere et internasjonalt organ som skal overvåke internasjonale sanksjonsregimer.

De siste ukene har kritikken mot FNs knapt ti år gamle sanksjonsregime i Irak nådd nye høyder. I USA har 70 kongressrepresentanter krevd at sanksjonene må modereres, og i Irak har FNs egen koordinator trukket seg i protest mot sanksjonenes humanitære skadevirkninger og Sikkerhetsrådets handlingslammelse.

For dem som har fulgt utviklingen i Irak, er det ikke noe nytt i denne kritikken. Spriket mellom politikkens mål og politikkens konsekvenser har lenge vært selve kjennetegnet på FNs Irak-politikk. Nytt er det heller ikke at Sikkerhetsrådet er handlingslammet. Siden det anglo-amerikanske bomberaidet mot Irak i 1998 har Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer vært splittet i to blokker (USA/Storbritannia vs. Frankrike/Russland/Kina) som på hver sin kant har forfulgt sine egne politiske særinteresser. Dette kom ikke minst til uttrykk under behandlingen av Sikkerhetsrådets siste Irak-resolusjon (Resolusjon 1284) i desember i fjor.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer