OND TAPER: Å kalle en barnemorder for «evil loser» - en ond taper - er kanskje noe av det mest fornuftige Trump noen gang har gjort. &nbsp;Foto: REUTERS/Kevin Lamarque /<span style="background-color: inherit;">&nbsp;NTB Scanpix</span>
OND TAPER: Å kalle en barnemorder for «evil loser» - en ond taper - er kanskje noe av det mest fornuftige Trump noen gang har gjort.  Foto: REUTERS/Kevin Lamarque / NTB ScanpixVis mer

Sånn, da har jeg forsvart statslederen og moralfilosofen Donald J. Trump

Et forsvar for Donald Trump.

Meninger

Da Trump sa at Obama var født i Kenya, ristet jeg like hardt på hodet som alle andre. Så sa Trump at han skulle forby muslimer adgang til USA. Dere sa det var hårreisende. Og jeg var enig. Da dere kalte «grab her by the pussy» for uakseptabelt var jeg også på deres lag. Jeg både himlet med øynene og ristet dramatisk på hodet da han sparket FBI-sjefen og inviterte russisk tv inn på kontoret. Denne uka kalte han en terrorist for «evil loser», og dere mener det ikke er en statsmann verdig. Men nå er jeg ikke med lenger.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Det er ikke mange politikere som har sagt like mye dumt som Donald J. Trump. Men selv en ødelagt Rolex-klokke har rett et par ganger i døgnet. Og når Trump for en gangs skyld sier noe fornuftig, synes jeg han skal få ros for det.

Å kalle en barnemorder for «evil loser» - en ond taper - er kanskje noe av det mest fornuftige Trump noen gang har gjort. På sett og vis løser Trump et problem som statsledere har stått overfor i en årrekke: hva skal man kalle disse jævla terroristene?

Feig eller ond?

Norske statsministere som Erna Solberg og Jens Stoltenberg har kalt dem feige. Dette synes å være en internasjonal konvensjon. Obama brukte gjerne det samme ordet etter terrorangrep. Feig. For meg har dette alltid skurret litt. Jeg hadde nemlig aldri turt å sprenge meg selv i lufta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bruken av ordet feig har nok å gjøre med at det er statsledere som snakker. Og i deres hoder skal motstand ytes på en av to måter: saklig politisk debatt eller krig. Terroristene har ikke argumenter nok til det første, og mangler ressursene til det siste. Derfor går de løs på uskyldige sivile. Og sånn sett er det jo feigt. Men terror er mye mer enn bare feigt.

Derfor tyr andre til sterkere lut. George W. Bush kalte terroristene onde og landene de kom fra for Ondskapens Akse. Marine Le Pen skylder på den «monstrøse islamismen». Disse store ordene har også sine fordeler. Først og fremst bygger de oppunder den rettmessige harmen folk flest føler på. Det gjør godt å høre at de er onde.

Men problemet med denne språkbruken er at den er med å gjøre en gjeng skruppelløse rebeller langt farligere enn de er. Hvis målet til IS er å bli sett på som verdens andre supermakt, er forsøkene på å portrettere dem som monstre akkurat det de er ute etter.

En moralfilosof i Det Hvite Hus: Trump har skjønt dette. «Jeg vil ikke en gang kalle de monstre, for det er nettopp det de vil høre», sa han. Karakteristikken onde tapere er bedre på mange måter. Den fjerner ikke ondskapen fra terroristene. Men den gjør dem heller ikke større enn det de er.

Fra et filosofisk ståsted plasserer Trump seg i en fortolkning av ondskapen som er inspirert av den jødisk-amerikanske tenkeren Hannah Arendt. For Arendt var ikke ondskapen et Saurons øye som ville alle andre ondt. Nei, de fleste onde handlinger ble utført av helt vanlige mennesker. Middelmådige byråkrater som fulgte ordre. Ynkelige utskudd som ville være en del av noe større. Onde tapere.

Sånn, da har jeg forsvart Trump. Statslederen og moralfilosofen Donald J. Trump.