Sånn har du ikke hørt Bruce før

Viser sine myke sider på «Western Stars».

PÅ REISE: Bruce Springsteen er på reise både tekstlig og musikalsk på «Western Stars», hans første album på fem år. Du hører en helt annerledes Bruce i orkestrert utgave, uten The E Street Band og med strykere og blåsere. Foto: Danny Clinch / Sony Music
PÅ REISE: Bruce Springsteen er på reise både tekstlig og musikalsk på «Western Stars», hans første album på fem år. Du hører en helt annerledes Bruce i orkestrert utgave, uten The E Street Band og med strykere og blåsere. Foto: Danny Clinch / Sony MusicVis mer

ALBUM: Det begynner å bli noen år siden Bruce Springsteen ga ut et album som virkelig har satt spor etter seg. Mange av platene de siste åra har vært helt ok – og i kategorien «typisk Springsteen». Live har han spilt en og annen låt fra de siste utgivelsene, men det er ikke så mange av dem som stikker seg fram. Og – vi må tilbake til «We Shall Overcome: The Seeger Sessions» i 2006 for å finne et så annerledes Bruce-album som «Western Stars».

«Western Stars»

Bruce Springsteen

5 1 6

Rock

2019
Plateselskap:

Columbia / Sony Music

«Annerledes - og utsøkt - fra Bruce.»
Se alle anmeldelser

Myk og dempet

Det er hans 19. i rekka, det første på fem år og det første med bare nytt og eget materiale på sju. Og – han er nesten ikke til å kjenne igjen. Rockeren er blitt myk og dempet igjen, dessuten henter han ofte fram crooneren i seg. Det er en helt riktig retning å ta, ikke minst for å vise at han har evnen og lysten til å se utover det vante og trygge. Og – albumet er helt uten hans venner i The E Street Band.

«Western Stars» er et album det er lett å like for oss som setter nedstrippa og dempete utgivelser som Woody Guthrie-inspirerte «Nebraska» (1982) og «The Ghost Of Tom Joad» (1995) høyt.

Musikalsk er albumet forskjellig fra disse, samtidig er stemningen og atmosfæren til å kjenne igjen. «Tunnel of Love» (1987) har noe av det samme, mens de som foretrekker sin Bruce i «Born To Run»-modus kanskje ikke vil være like begeistret. Ved første lytting: Litt slapt, kanskje? Ved tredje gangs lytting, nei! «Sjefen» kan uansett komme unna med veldig mye fordi produktet så tydelig bærer hans stempel.

Historier

«Western Stars» er 13 historier, og påfallende mange av dem handler om å reise og være i bevegelse – om det er som «The Wayfarer» (den veifarende), om å vente på kjæresten som kommer med «Tucson Train», fordi du vil vise deg fra en annen og bedre side, bak rattet i en sliten El Camino eller til hest («Western Stars»), på tur til «Sleepy Joe's Cafe» ved San Bernardino, «Chasin' Wild Horses» i Montana, om å prøve lykken «Somewhere North of Nashville» «med lomma full av sanger», om å stikke seg bort på «Moonlight Motel», der ingen finner deg, om å kjøre fort og farefullt i «Drive Fast (The Stuntman)» eller stille seg langs landeveien uten mål og mening i «Hitch Hikin'», en låt uten et tydelig refreng som åpner albumet på forsiktig vis. Det var den gang det var trygt å haike:

«Thumb stuck out as I go
I ’m just travelin’ up the road
Maps don’t do much for me, friend
I follow the weather and the wind»

Kjenner du frihetsfølelsen boble? Det er nok veldig lenge siden Bruce har reist på måfå med tommelen, men jeg tror han hadde elsket det. Han virker som en sånn fyr.

Strykere

Det er mange musikere som er kreditert på «Western Stars», men de aller fleste instrumentene spilles av Bruce sjøl eller hans medprodusent Ron Aniello, mens Patti Scialfa står for noe vokal og vokalarrangementer. Strykere i flotte arrangementer legger et nydelig teppe over mange av låtene.

Musikalsk går tankene raskt i retning California og myk, orkestrert musikk à la Jimmy Webb, Glen Campbell, Burt Bacharach og Harry Nilsson på 60- og 70-tallet. På «Sundown» og «There Goes My Miracle» spøker Roy Orbison i bakgrunnen, i hvert fall i fraseringene, mens favoritten, ved siden av Dylan-aktige «Somewhere North Of Nashville», er countryinspirerte «Hello Sunshine» med Greg Leisz på pedal steel og Aniello på en «leken» bass:

«You know I always loved a lonely town
Those empty streets, no one around
You fall in love with lonely, you end up that way
Hello sunshine, won’t you stay»

Texmex og synth

Er ikke dette fint, så veit ikke jeg. «Stones» er noe anonym, mens «Sleepy Joe's Cafe» er det eneste sporet som ikke passer helt inn, med sin noe spesielle og litt «billige» miks av trekkspill og blåsere i texmex- gata og Farfisa-orgel og synth.

Ny turné?

Bruce har uttalt at han ikke vil turnere i år. Men – det spekuleres allerede om han vil markere 70-årsdagen med en ny turné neste år. Han skal ha fortalt filmskaper Martin Scorsese at han har nok materiale til et nytt album med The E Street Band, og overfor ei italiensk avis skal han også ha avslørt at de skal på turné neste år. Det ville ikke forundret noen.

Albumet er tilgjengelig fra i morgen, fredag 14. juni.