Sånn kan det også gå på hagefest

Unngå Odd W. Suréns sjokkartede oppvåkning med forfatterens ABC til Aschehougs hagefest.

(Dagbladet.no): I går kveld holdt Aschehoug forlag sin berømte hagefest på Oslos vestkant. I forkant snakket vi med forfatteren Odd W. Surén (51) som skulle delta. Han tok sjansen, selv om festen i fjor fikk rystende følger.

I de tidlige morgentimene våknet nemlig forfatteren brått i Slottsparken - uten sko og jakke. Uten at han ante hvordan han var kommet dit eller hvor skoene og jakka hadde blitt av. Og uten at han følte seg full.

Nå har historien blitt til novellen «Et par sko» i den nyutgitte boka «Adgangstegn».

- Alt som står i novellen er sant. Jeg tenkte alle de tankene som står der, men det som gjør det til en novelle og ikke en reportasje er refleksjonen rundt det å mangle denne inngangbilletten til sivilisasjonen, sier Surén til Dagbladet.no.

Kan festen utenat

Med det mener han altså skoene, for hans del i størrelse 44. De blir ikke bare et symbol på det siviliserte, men også av stor praktisk betydning for jeg-personen. Da han ankommer hotellet blir han ikke tatt seriøst. Han føler seg på utsiden av det gode selskap, selv om han har penger til taxi og bor på et fint hotell. Han har til og med penger til å kjøpe nye sko, men orker ikke gå ut og møte verden. For «en voksen person i Norge skal ikke mangle sko. Det tar seg ikke ut,» skriver han.

- Hva hadde egentlig skjedd, Surén?

- Nei, jeg aner ikke, men tror det hadde med adrenalin å gjøre, jeg var fantastisk produktiv i fjor og sov veldig lite. For det pleier ellers aldri gå galt. Jeg er så vant til den festen, ja, jeg kan den egentlig utenat, sier Surén, som har vært på 21 av dem. Han skriver om festrutinen:

STINT AV KJENDISER: Tove Nilsen og Vibeke Løkkeberg foran villaen i Drammensveien på fjorårets hagefest. Foto: TORSTEIN BRATTSET DRABLØS
STINT AV KJENDISER: Tove Nilsen og Vibeke Løkkeberg foran villaen i Drammensveien på fjorårets hagefest. Foto: TORSTEIN BRATTSET DRABLØS Vis mer

Jeg vet hvilket tempo som gjelder, jeg går omkring, leter etter kjente, blir selv oppsøkt, jeg spiser, jeg mingler, jeg finner dokøen i tide, noe slett ikke alle klarer. Denne gangen gjorde jeg alt slik jeg alltid har gjort på hagefesten. Jeg følte meg pigg og frisk. Jeg endte på Kunstnernes Hus, som vanlig, jeg brøytet meg inn i trengselen, snakket med folk, tøvet slik jeg har for vane enten jeg drikker eller ei, alt var slik det pleier å være. Men jeg ble borte, av en eller annen grunn. Fullstendig borte.

- Noen kan ha spilt meg et puss og puttet noe i glasset mitt, men det tror jeg ikke noe på. Jeg husker jeg etter festen var på Kunstnernes hus, jeg tok farvel og lot som om jeg var veldig full på tullerussisk, dro en slags Harald Heide-Steens ubåtkaptein, utdyper han.

Et mingleparty

- Du sier du kan denne hagefesten utenat. Kan du gi oss en ABC på den?

Forfatteren ler.

- Det er mer komplekst enn som så. Man må finne sted å sitte hvis man har tenkt å spise, ellers får man ikke fred, særlig når man etter hvert kjenner så mange at det blir helt umulig. Og når man drikker kan man like godt stille seg i dokø med en gang.

- Åja?

- Ja, jeg har sett litt av hvert. Folk som gjør fra seg her og der.

Sånn kan det også gå på hagefest

- Som i gamle franske hoff?

- Det kan du si. Det er et mingleparty, man treffer så mange man gjerne har lyst til å snakke med og kommer aldri tilbake hvis man sier man skal hente en øl til noen.

- Har festen forandret seg med åra?

- Ja, jeg synes den er blitt mer kaotisk, det er forferdelig mye folk der nå. Da jeg var der for første gang i 1985, var vi cirka 600. Nå er det nok dobbelt så mange.

Viktig for karrierister?

- Hvilken fest har vært den morsomste?

- Det går så i ett, men den i forfjor var interessant, fordi man for første gang valgte å arrangere festen tross regnvær, med paraplyer. I 1998 ble den avlyst og da tok vi en fest i kantina i stedet. Det ble veldig tett og veldig intenst, så det var også litt moro.

- Unn Conradi Andersen skrev nylig en kommentar om at mange bruker festene til å posisjonere seg. Tror du mange ser hagefesten som et viktig karrierespringbrett?

- Noen gjør nok det. Det er et sted å knytte kontakter, noe jeg husker William Nygaard sa før min første fest, da jeg var der som debutant: «Her er stedet for å knytte kontakter,» sa han.

- Det kan vel være litt skummelt å være der som debutant. Følte du deg ivaretatt det første året?

- Ja, det var veldig hyggelig, og fordi man var debutant var kanskje dét den morsomste festen. Plutselig er man midt blant masse kjendiser og ser folk gå under bordet.

Mer selvopplevd

Vann og mat, det å holde seg i bevegelse men samtidig ta det med ro er Suréns beste tips for å unngå akkurat det.

Men tilbake til boka hans. Ved siden av skohistorien inneholder «Adgangstegn» også en annen novelle som bygger på en selvopplevd hendelse.

- Den handler om en mann som må bryte seg inn til en som ligger død i senga. Det har jeg opplevd, men det tok meg åtte år å få til å skrive novellen, sier Surén.

- Det interessante er at man noen ganger kan bruke det man har opplevd, med én gang, som den hagefesten. Andre ganger leter man i det lengste etter en måte å gjøre det mulig.

Dagbladet.no dekket hagefesten 2007

LES OGSÅ:

FIKK RÅD AV SJEFEN SJØL: Aschehoug-toppen William Nygaard rådet i sin tid debutanten Surén til å knytte kontakter på forlagets hagefest. Her overrekker han forfatteren blomster og et reisestipend i 1998.
SE OG BLI SETT: Hyppig fotografering, Dag Solstad og Jo Nesbø (blant svært mange andre) på Aschehougs hagefest i 2006.
VÅKNET I PARKEN: Odd W. Surén aner ikke hva som skjedde etter fjorårets hagefest. Men det ble i hvert fall en god historie.