Sånn omtrent da staven brakk

Det tok åtte år og en tilfeldig Dagblad-spalte før alle gode nordmenn ble nødt til å huske hvor de var en litt sliten februardag i 1982.

|||Det var ikke engang sol over Holmenkollen den februardagen i 1982 da skikongen Oddvar Brå brakk staven; en nasjonal TV-hendelse som etter sigende frøs vår felles hukommelse til et isklart felles øyeblikk sånn at vi alle plutselig husket akkurat hvor vi var da staven i Oddvars høyre hånd med et russisk trylleslag ble til en stump.

Jeg var i hvert fall i tåka nede på skistadion. En gammel VM-akkreditering et sted på loftet minner meg om det, pluss noen føtter som fortsatt fryser for lett i kulda fordi jeg tråkket timesvis i våte sko i løssnøen og forvirringen rundt jurybua mens vi ventet på avgjørelsen.

For var Oddvar med sin dårlige glid egentlig likt med sovjetrusseren Aleksander Zavjalov over mål?

Selv mener han at han var først. Med høyrehånda til og med.

Akkurat det er fysiologisk interessant. For om du ikke nøyaktig husker hvor du var idet denne staven brakk, går det an å se for seg målpasseringen etter hundrevis av TV-repriser:

•• Zavjalov midt i seiersbrølet forbi sin norske konkurrent med Oddvar i sklitaklingposisjon lengst fra kameraet som en middels stiv trøndersk 5.divisjons-back for å hente inn de tapte centimeterne. Er det virkelig fysisk mulig å få hånda først i en vellykket sklitakling?

Joda; for Oddvar Brå i skisporet var visst det meste mulig. Først da han hadde gått fra alt og alle i åresvis, fant legene ut at det hele var blitt gjort med en ganske tung astma i lungene. Den diagnosen forklarte hvorfor et drøss mulige OL -og VM-gull forsvant i formsvikt og uforklarlig sykdom.

De fleste av de andre gjeveste medaljene som glapp, kan du sette på lista for dop. Langrenn på 1970 - og 80-tallet var stinn av organisert nasjonalt dopingjuks.

Det forklarer hvorfor tidenes beste langrennsløper ble stående igjen med et enslig individuelt VM-gull fra 15 kilometen kjempet inn noen dager før dette nasjonale TV-øyeblikket, men det hjelper lite for å minne oss om hvor vi var da staven brakk.

For som det meste fra 1982 var jo slikt glemt da vi åtte år seinere satt nede i Dagbladets sportsredaksjon i Akersgata i Oslo for å lage et nytt sportsbilag til avisa. Dette var i papirtabloidenes beste dager; ingen konkurrerende TV-kanaler, bare en stor radiokanal og ikke noe Internett. Sportsleserne var våre og nå skulle de få et eget magasin sammen med den vanlige avisa hver mandag.

For å gjøre ekstra stas rundt begivenheten hadde vi kjøpt rettighetene til den klassiske Sportsmanden, hentet den legendariske TV-kommentatoren Per Jorsett til Dagblad-laget og snekret sammen en mimrende sisteside med et nytt fast spørsmål:

•• Hvor var du da Brå brakk staven?

Det var reportasjesjef Jon Haaland som hadde hatt ideen til dette spørsmålet. Sånne rariteter var typisk Jon. Han var alltid leken på jobben, flink jazzmusiker, sang bass i populære Bjelleklang på fritida og hadde øre for alt det spesielle i sportens grenseløse verden. Så hvorfor ikke trekke fram Brå fra glemselen? Januar 1990 hadde jo likevel ikke norske idrettsutøvere begynt å vinne noen verdens ting. Vi hadde hatt år etter år med motgang selv i våre beste vinterøvelser, de siste lekene i Calgary var blitt en fiasko, Lillehammer-OL var bare en drøm og det eneste virkelig store norske skinavnet var fortsatt Oddvar Brå.

Så hvor var egentlig du da han åtte år tidligere brakk staven?

Uke etter uke, år etter år spurte vi den ene mer kjente nordmann etter den andre. Og som de husket! Faktisk bedre og bedre etter hvert som denne lille Dagblad-spalten først ble et munnhell og så etter hvert en klassiker som tvang fram stadig nye TV-repriser hver gang det var pompøse skisendinger på NRK. Og det ble det oftere og oftere.

Da sport ble altomfattende folkekultur i Norge og våre gutter og jenter vant all opp gjennom 1990-årene, fulgte den brukne staven til Oddvar Brå med på gull-lasset som et nasjonalt ikon. Den ganske uskyldige episoden opp stafettsporet på inngangen til skistadion i Holmenkollen ble begrepet på det å være norsk; at du husket hvor du var idet en trøtt russer skjente mot Oddvar Brå som kom i indresporet i et uimotstålig rykk bakfra.

Det gjorde du jo egentlig ikke. Du husker ikke engang hva som ble skreket av NRKs Jon Herwig Carlsen i de endeløse sekundene etterpå da Oddvar gikk med bare en stav mens Zavjalov tok inn det tapte

- Gi mannen en stav, blir denne replikken karslig gjengitt.

I virkeligheten skriker Carlsen: - Nei, men la ham få en annen stav da mann.

De beste TV-mytene er akkurat det. Myter; altså. Som at alle husker hvor de var da Oddvar Brå brakk staven.