Sånn passe psyko

J. Wallis Martin er en britisk krimforfatter med to bøker bak seg. «Fuglegården» er hennes første på norsk, og gjør henne til et passe interessant bekjentskap.

Åstedet for «Fuglegården» er Manchester, hvor kriminalavdelingssjef Parker jakter på en seksualforbryter som bortførte en 12 år gammel gutt for fem år siden. Nå synes han å ha gjort det igjen. Parker har en mistenkt i sikte, den tidligere dømte pedofile Byrne. Og snart blir skjelettet av en gutt funnet på en plattform i skogen.

Samtidig følger vi Brogan Healey, en annen 12-åring, som får seg lørdagsjobb hos fuglehandleren Moranti. Moranti tar ham med til einstøingen Roland Barnes, som har en stor fuglegård. Barnes gir Brogan en tigerfink, og inviterer gutten til å komme tilbake for å se mer på fuglene.

Bokas tredje hovedperson er Murray Hanson, en psykolog som har spesialisert seg på seksualforbrytere. Han kommer motvillig til Manchester, en by han har et dårlig forhold til etter et havarert ekteskap.

Selv om temaet i «Fuglegården» er ubehagelig og spennende, svikter boka som helhet. Særlig blir psykologen stående litt på siden, det virker som om Martin ikke har dybdekunnskap nok til å vise evnene han etter sigende skal besitte. Hun skriver ikke med samme autoritet om psykologi og seksualforbrytere som Val McDermid viste i de uhyggelige «The Mermaids Singing» (1996) og «The Wire in the Blood» (1998) - de to thrillerne om psykologen Tony Hill burde heller vært oversatt enn J. Wallis Martins mindre overbevisende forsøk.