Anmeldelse: «Beforeigners» sesong 2 på HBO

Sånn passe

Andre sesong av «Beforeigners» er kanskje ikke på nivå den første, men oppfølgeren er likevel verdt tiden din.

Beforeigners: Krista Kosonen er en av mange kjente ansikter foran skjermen. Det er sjeldent å se så stjernespekket lag som vi her får levert.
Beforeigners: Krista Kosonen er en av mange kjente ansikter foran skjermen. Det er sjeldent å se så stjernespekket lag som vi her får levert. Vis mer
Publisert

«Beforeigners» 2

Drama

Tidspunkt: Premere 5.12.2021
Kanal: HBO

«Middels god oppfølger»
Se alle anmeldelser

Over natten endres alt. Mennesker fra fortiden våkner opp i vår tid, og nå må både fremvandrerne og de kontemporære vende seg til den nye hverdagen. Med besøk fra tidligere tider oppstår også uante farer, som blodtørstige krigere og mordere som i vår tid før bare var sagn og myter.

Den norske HBO-serien «Beforeigners» høstet gode kritikker og ble populær da første sesong kom i 2019. Nå er andre sesong endelig her, og enda den er mer rotete en første, er underholdningsverdien intakt.

Med skuespillere som Nicolai Cleve Broch og Agnes Kittelsen foran kameraet, blir det en stjernespekket serie med et originalt konsept. Ideen om tidsreisende flyktninger er i seg selv fascinerende nok til å holde interessen gående, også når manuset går for enkle dramaturgiske løsninger.

En vri

Andre sesong fortsetter der første slapp. Sesongen fra 2019 introduserte oss til dagens Norge, men med en vri. På mirakuløst vis har personer fra tidligere århundrer plutselig dukket opp rundt om i verden. Mennesker fra steinalderen, vikingtiden og slutten av 1800-tallet befinner seg i dagens samfunn, men fremvandrerne har et fraværende minne som gjør det vanskelig å komme til bunns i hvordan dette kunne skje.

Politietterforskeren Lars Haaland (Nicolai Cleve Brock) går noe motvillig inn i et profesjonelt partnerskap med Alfhildr Enginsdottir (Krista Kosonen), tilsynelatende en integrert framvandrer fra norrøn tid. Sammen løser de mordsaker, samtidig som de prøver å vende seg til den nye hverdagen.

Seriemorder

Andre sesong tar utgangspunkt i kanskje vestens mest kjente seriemorder, Jack the Ripper. Morderen som antagelig utelukkende drepte kvinnelige prostituerte ved East End i London. Identiteten hans ble aldri avslørt og mye tyder på at han trolig tok livet av minst fem kvinner høsten 1888.

Jack the Ripper-saken er kanskje utstudert og allment kjent, men ettersom saken har forblitt et mysterium blir det spennende å dra den beryktede morderen inn det allerede skrudde universet. Serieskaperne Anne Bjørnstad og Eilif Skodvins valg om å innlemme Jack the Ripper øker interessen for de bestialske mordene etterforskerne våre skal utforske, i motsetning til i første sesong der krimen kom i andre rekke.

Mysteriet er på plass, og universet ble vel etablert i første sesong. Andre sesong funker mer som en fordypning og et springbrett for nye ideer. Det føles ut som en etappe, og fungerer derfor ikke like bra som enkeltstående sesong som forrige sesong gjorde.

Manuset tar noen overraskende sjanser, men går som oftest i samme felle altfor mange andresesonger har gjort før. Altfor mye skal inn uten at historien er bred nok til å romme det. Her skal psykisk helse problematiseres, søvngjengeri og fundamentalistisk tro. Det er lenge vanskelig å se hvordan alt henger sammen, og når knutene begynner å løsne er det for sent.

Også fortiden til Alfhildr blir en kilde til spenning ettersom hun ser ut til å kunne være løsningen på hvorfor tidsreisene har funnet sted, men dessverre er det mest spennende for henne selv. Hintene blir for få før alt skal avsløres gjennom overdimensjonert og lite troverdig historiefortelling.

Skuespillerne styrker manus

Manuset er generelt ustrukturert og mye kunne vært strøket. Takket være et kløktig konsept er ikke «Beforeigners» på noe punkt kjedelig, men enkelte partier blir forvirrende og malplasserte i større sammenheng. Serien er best når den fokuserer på etterforskerne og deres privatliv.

Nicolai Cleve Brock leverer i en av to hovedroller, og viser hvilken solid kompetanse han har opparbeidet seg opp igjennom årene. Kirsta Kosonen er ujevn, og spiller mye på banal humor som ikke har blitt noe morsommere siden i første sesong.

Det er flere kjente bi-roller, som Nadir Khademi, Herman Flesvik og Agnes Kittelsen, som er med på å trekke opp andre sesong. Her er det skuespillerne som styrker manus, ikke omvendt.

De som likte første sesong blir tvilsomt skuffet, da seriens særpreg har blitt med videre. Humoren er intakt, om tidvis noe forutsigbar. Enda det er mye å trekke «Beforeigners» for er det mer enn verdt tiden til dem som har gledet seg til fortsettelsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer