KOS: Claudia Scott koste seg da låtene hennes ble tolket i lørdagens «Hver gang vi møtes». Foto: TV 2
KOS: Claudia Scott koste seg da låtene hennes ble tolket i lørdagens «Hver gang vi møtes». Foto: TV 2Vis mer

TV 2: «Hver gang vi møtes»

Sånn skal det gjøres, Tone!

Claudia Scott er hedersgjest i kveldens «Hver gang vi møtes». Vi anmeldte låt for låt.

TV: Claudia Scott (60) er Norges countrydronning. Hun var med på Norges første countryplate sammen med faren Clive Scott og ble stor stjerne sammen med Ottar «Big Hand» Johansen og Casino Steel på 80-tallet. Seinere har hun hatt en flott karriere med Spellemann-nominasjoner for imponerende seks av sine sju album. Hun er nok mer kjent som artist enn for låtene sine, men de er til gjengjeld solide. Dette er kveldens tolkninger:

Hans Petter Aaserud: «En uvanlig natt i Bergen» (Scott)

Etter «låtskriverseminaret» er det greit å komme i gang med litt «ordentlig» musikk.

Sånn skal det gjøres, Tone!

HP har valgt den ene låten Claudia har skrevet på norsk, i forbindelse med NRK P1-serien «Postkort fra livet», og understreker dermed nok en gang at han foretrekker å synge på morsmålet. Med hans syngestil blir sangene riktignok ofte mer banale enn de egentlig er, men han formidler Claudias tekst på en sober og troverdig måte. Han reddes vel egentlig av teksten her - og et arrangement som løftes gjennom bruken av fele og ikke minst trompet. Ganske ordinært, men absolutt likandes.

Tone Damli: «A Portrait Of My Dad And I» (Scott/Matheson)

«Pappaer er følsomme ting», sier Tone og tørker ei tåre. Mye sjel her, altså. Kanskje det var en sånn låt hun ventet på? Dette er i hvert fall hennes beste sangprestasjon i programmet.

Sånn skal det gjøres, Tone!

Kjetil Steensnæs setter stemningen med sitt vare dobrospill og Tone følger opp med litt «countryknekk» i en stemme som formelig dirrer av følelser. Med Marie Klåpbakken på fele og flott koring i tillegg er vi langt inne i en Alison Krauss-verden jeg ikke trodde at Tone var meislet for. Her er en innlevelse jeg ikke har sett tidligere hos henne i «Hver gang vi møtes», og sangen er perfekt for henne. Som Claudia sier: - Du burde lage ei countryplate. Det der kledde du så til de grader. Vi istemmer! Nydelig framføring!

Tor Endresen: «Heard You On My Radio» (Scott/Matheson)

Det virker som om Tor kan synge hva som helst og få det til å skinne. Her har han tatt Claudias mest kjente låt med inn i soulsjangeren.

Sånn skal det gjøres, Tone!

Det låter lunt og fint, med et orgel i bunnen, før han løfter den noen hakk og tar den litt ut i refrenget, uten at det blir for mye av det gode. Dette er en av Claudias mest kjente låter. Tor uttaler at han synes det er vanskelig å tolke den, men han skrider til verket og drar nytte av 40 års erfaring som sanger når han går inn til hjertet av denne låten.

Tshawe Baqwa: «Cool Water» (Scott/Welch)

Litt humor er ikke å forakte. Tshawe ligger nede for telling etter en fuktig kveld, reiser seg og prøver å ta en klunk av lommelerka før han finner mikrofonen.

Sånn skal det gjøres, Tone!

Madcons ene halvdel er en showmann med en skuespiller i magen, og igjen spiller han en rolle du ikke har sett ham i før. Opprinnelig er dette en countrylåt Claudia skrev sammen med ekskjæresten Kevin Welch i Nashville. Med Arne Fjeld Rasmussen på munnspill blir det mer blues enn country. Med et voldsomt driv, og en liten henvisning til «CC Rider», gir Tshawe låten et nytt liv med fest og moro. Tøft!

Silya: «The Devil’s House» (Scott/Belcher)

Sorry, Silya, men dette blir for masete. Hun ville lage en creepy, Tom Waits-aktig versjon, og har tatt med seg «mannen i sitt liv», Espen Leite, på trekkspill.

Sånn skal det gjøres, Tone!

De lander låten i en kabaretaktig setting, og Silya kler i utgangspunktet formen. Men det blir anstrengende. Hun vil for mye, og vokalen blir affektert. Det blir for mye «vroooaaaa», for å si det sånn. Sangen er ikke til å kjenne igjen. Det litt «skeive» trekkspillet stjeler dessuten i overkant mye av oppmerksomheten fra Silya. Det var neppe meningen.

Christel Alsos: «All For You» (Scott/Welch)

Christel holder fast ved melankolikeren i seg, men det blir likevel ikke trist.

Sånn skal det gjøres, Tone!

Sangen er i utgangspunktet som skapt for henne. Hun bygger den opp fint, og tar ut det beste i den på veien. Igjen legger hun hele seg i låten, og Claudia er «christelized». Ved siden av Christels stemme er Tor Egil Krekens bass motoren i denne versjonen, som etter hvert sklir over i mer tradisjonell popretning. En smule stillestående, men en fin avslutning.

Neste lørdag er Tor Endresen hedersgjest, mens serien avsluttes med duetter søndag kveld. ​