LÆRER: Tesla Model S P90D kan setter på autopilot og kjøre av seg selv. Et eksempel på algoritmer og maskinlæring som overtar oppgaver vi er vant til å gjøre selv.. FOTO: Chris Walker/Chicago Tribune/TNS/SCANPIX
LÆRER: Tesla Model S P90D kan setter på autopilot og kjøre av seg selv. Et eksempel på algoritmer og maskinlæring som overtar oppgaver vi er vant til å gjøre selv.. FOTO: Chris Walker/Chicago Tribune/TNS/SCANPIXVis mer

Sånn skal vi skape redaktørroboter med karakter

Algoritmene kommer til en avis nær deg.

Kommentar

Du leser denne artikkelen fordi du fulgte en lenke. Om du fulgte en lenke fra forsiden på Dagbladet.no, var det fordi artikkelen var prioritert av en vaktsjef. Fulgte du en lenke fra Facebook eller Google, var det en maskin som regnet ut at denne artikkelen er interessant for deg.

Akkurat nå jobber de fleste nettaviser i Norge med automatisering. Vi vil først se det på forsidene, så på hele nettavisen. Noen har det allerede, uten at du har lagt merke til det. Redaksjonene er ganske forsiktig akkurat nå. Kanskje er den en boks eller tre som viser artikler som er plukket ut kun for deg. Få har gått over til helautomatiske forsider, styrt av matematiske algoritmer. Men det kommer.

Det er miksen som utgjør en publikasjon

Aviser og nyhetssendinger er et spesielt format, der selve miksen av saker er et av hovedelementene. Det er nyanseforskjeller på NRK og TV2, eller Dagbladet og VG. Prioriteringen av artikler vil alltid føre til en forside der leseren fatter interesse for noen saker og velger bort andre. Ingen leser alt på en forside.

En av de definerende forskjellene på publikasjonene er den redaksjonelle miksen, som vanligvis er styrt av sjefredaktør eller nyhetsredaktør. Sånn vil det også være når de samme redaktørene får hjelp av maskinene til sorteringen av innhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Våre publisistiske ambisjoner og våre verdier vil styre hvordan vi skrur sammen algoritmene. Vi vil foreta ulike overveielser som vil gi robotredaktøren karakter, og som vil skille publikasjonene på samme måte som i dag. Men de vil bli mer effektive, og forsøke å treffe dine interesser bedre.

Algoritmen har også verdier

La oss snakke om verdier. Vi kan si at en algoritme har verdier dersom to ulike redaktører ville laget den forskjellig. I sitt enkleste nivå kan det være en kommersielt orientert redaktør som tungt vektlegger artiklenes popularitet i miksen. Mens en annen publisistisk orientert redaktør vil vektlegge sakens vesentlighet. Dette er en jobb vi allerede gjør i dag, og som maskinene vil bli trent opp til å forstå.

«En nyhetsalgoritme vil bestemme, på samme måte som redaktøren bestemmer i dag» Jan Thoresen

En nyhetsalgoritme vil bestemme. På samme måte som redaktøren bestemmer i dag. Den vil bestemme at noen saker er så viktige at alle skal se den. Den vil bestemme at andre type artikler kan vises kun til de som er interessert og skjules, eller være mindre prominent løftet frem. Dermed kan jeg for eksempel få færre artikler om fotball, men flere om min hjembygd.

I fremtiden vil algoritmen også lære. Den vil lære hva du leser lenge, hva du deler og hva som flopper. Den vil lære å overraske og presentere. Den vil utvikle seg over tid. Slik Facebook allerede gjør i sin nyhetsstrøm. Utviklingen av slik maskinlæring er plutselig blitt gratis tilgjengelig for alle, og vil være allemannseie rundt neste sving.

Det er vanlig å avskrive ny teknologi

Vi vil måtte lære oss nye ferdigheter, og utvikle algoritmer med holdninger. Som, styrt av journalister, vil kunne gjenkjenne artikler og deres innhold og skape en komplett publikasjon. Min algoritme vil passe på at det alltid er en artikkel i toppen som er viktig for verden, kanskje også en som er populær og en annen som er målrettet leseren. Den vil også motvirke ekkokamre ved å stadig utfordre og velge artikler som jeg sjelden leser.

Denne teknologisk drevne endringen kan virke skremmende. Menneskets evne til å abstrahere teknologi og kunstig intelligens, er svært begrenset for teknologi vi ikke allerede kjenner. Det er vanlig å avskrive slik teknologi. Vi er jo hele mennesker som er glade i godt håndverk, sanselige inntrykk og intellektuelle utfordringer. Men når teknologien er der, tar vi den raskt for gitt.

Vi har glemt at Facebook tidligere viste alt som hadde skjedd, kun sortert på siste nytt. Det samme skjedde nylig med Instagram. Dating-appen din også. Ingen legger merke til at Google har har satt sin tidligere sjef for kunstig intelligens til å styre selve Google-søket. Neste gang banken ringer og forteller om unormal aktivitet på kortet ditt, er det siste du tenker på at en algoritme fanget opp det ukjente mønsteret.

Tilbake til grunnholdningene

Den teknologiske utviklingen kan ikke stoppes. Til det skalerer den for raskt. Den er billigere og bedre enn det et menneske vil klare med tilsvarende kompleksitet. Men vi kan påvirke den. Vi kan bestemme hvordan teknologien skal virke. Det krever ikke bare dyp teknisk forståelse, men også dyp refleksjon om hva vil vi oppnå. Hva var egentlig grunnen til at vi startet med aviser? Hva er journalistikkens mandat i befolkningen, hvilken jobb er vi satt til å gjøre?

Svaret vil lede oss til våre publisistiske grunnholdninger. Til jakten på substans og vesentlighet. Og vårt viktigste oppdrag: løfte de svake stemmene i samfunnet og løfte stemmen mot samfunnets mektigste. Det er et håndverk som ikke kan overtas av maskiner.

LES OGSÅ:

Lik Dagbladet Meninger på Facebook