Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sann Thomas

Thomas Dybdahl (24) har egentlig aldri likt seg på festivaler. Ikke før han kom seg på scenen. Torsdag spiller han på Quart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER ST. HANS, gradestokken kommer seg ikke over 12 grader og skyene henger blytungt over Østlandet. Med andre ord en perfekt dag å høre på Thomas Dybdahl, mannen som sang seg inn i norsk musikkhistorie med debutalbumet «That Great October Sound».

Denne uka har han vært i Tønsberg for å øve inn bestillingsverket «Juxtapose», signert brødrene Lars og Martin Horntveth fra Jaga Jazzist til Vestfoldfestspillene. Verket urframføres på mandag.

Tre dager etter står Thomas Dybdahl på hovedscenen på Quart - samme kveld som Coldplay.

THOMAS HAR AKKURAT gjort seg ferdig med hotellfrokosten. Noen melonskiver og en krølla tepose ligger igjen på tallerkenen. Å vandre i Tønsberg i regn er ikke mye å skryte av, så vi går på hotellrommet. Thomas rer opp senga, rydder vekk den åpne bagen med en stor eske med kostpluss og ginseng, og siger ned i hotellstolen.

Sist han fikk besøk av journalister på hotellrommet var i Trondheim - etter han, barbeint, mottok Alarmprisen for beste popalbum. Like etter showslutt stakk han fra minglehelvete. Med Gullbrød og tegneserien Dilbert satt han seg i badekaret. Dagen derpå ble Thomas brettet ut på en dobbeltside i landets største avis. Under overskrifta «Suksess-badet» satt Thomas i badekaret - bare dekket til med badeskum. Nå er Thomas blitt bedre på å mingle, men han liker det ikke. I badekaret får du aldri se ham mer.

- Plutselig sto det en fotograf på døra og lurte på om han kunne ta noen bilder. Jeg satt i badekaret, og tenkte ikke noe særlig over det.

- Ble du overraska da du leste avisa dagen etter?

- Eh...ja.

EI UKE ETTER Alarmprisen, vant han Spellemannsprisen. Debutplata gjorde et lite hopp på listene og har nå solgt 15000. I sommer har den fått nytt liv i Danmark med gode kritikker. For to uker siden valgte dansk P3 singelen «From Grace» som «Ugens Uundgåelige» - ukas utvalge låt som blir spilt hyppigst.

Sommerferien må nok utsettes til neste år. På planen framover står flere festivaljobber. Quart, Øyafestivalen, jobber i Danmark, Tyskland og ny plate til høsten. Bli ikke overrasket om den kommer i oktober. For det er noe med Thomas Dybdahl og musikk i oktober.

- Musikk affekterer meg på alvor i oktober, sier han.

- En tid for melankoli og depresjoner?

- Det er stor forskjell på melankoli og depresjoner. Melankoli er et positivt lada ord. En dyrking av en lettere, lav sinnsstemning. Depresjon er mer håpløshet.

- Og du er?

- Aldri depressiv, sier Thomas ,og fikler med ringen morfaren laga til konfirmasjonen hans:

- Jeg har for godt lynne til det.

THOMAS DYBDAHL HAR vært publikum på både Roskilde og Quart. Men han liker det ikke.

- Jeg var på Roskilde i 1997, våkna fyllesjuk i et telt med gjørme overalt. Jeg er litt for glad i en viss comfort, og reiste hjem en dag tidligere enn planlagt.

- Og på Quart?

- Jeg har vært der et par ganger. Men på Quart kommer flere og flere solbriller som ikke er interessert i musikk. Nei, jeg er nok ingen festivalgjenger.

- Men å spille på festival?

- Ja, det er kult.

- Det er bedre å spille enn å se på?

- Off course.

FØRSTE GANGEN rogalendingen sang og spilte for folk, var i åttende klasse på skoleball hjemme på Lura i Sandnes. På repertoaret sto «Nothing Else Matters» med Metallica. Etter ungdomsskolen gikk han på musikkgymnas, men ble aldri en av nerdene som satt i gangene og klappa fem åttendeler. Da han var russ, begynte han i Quadraphonics. Bandet ga ut plater, spilte på festivaler og siktet mot stjernene. Så ble det brått slutt.

- Hva skjedde?

- Det som skjedde, var at det skjedde ingenting. På et tidspunkt så alt kjempebra ut, men så var det noen mislykka kontraktinngåelser, sier Dybdahl.

Det var som et kjæresteforhold. I fem år hadde Thomas og bandet holdt sammen. De to siste åra tenkte han på det. Han spilte mer og mer for seg sjøl, og fant ut at tida var inne for det endelige bruddet. Så, en onsdag i august for to år siden, tok han mot til seg.

- Jeg gikk på bandøving og sa at jeg ikke gadd mer. Det var akkurat som å slå opp med en kjæreste.

- Hva følte du da du gikk?

- Det var enormt deilig. En lettelse. Jeg burde gjort det lenge før. Men jeg var for feig.

- Er dere gode venner nå?

- Joda. Men det tok en stund før vi snakket sammen.

THOMAS HADDE allerede skrevet låtene til debutalbumet sitt. I stua hadde han spilt inn dag og natt. Ofte alle instrumentene. Han miksa og produserte. Ingen av de store selskapene tente på materialet. Det gjorde ildsjelen Tom Brekke og hans Checkpoint Charlie Audio Production i Stavanger. Plata kom ut i tusen eksemplar. De samme selskapene som sa nei takk, har nå kommet med nye tilbud.

- Og da sa du nei?

- Ja.

- Hvordan føltes det?

- Ekstremt deilig.

DEN NYE PLATA er også spilt inn i egen stue. Det er ikke alltid han har tålmodighet til å vente på musikerne. Så Thomas spiller trommer. Thomas spiller bass. Thomas spiller munnspill. Thomas spiller orgel. Thomas synger. Thomas spiller gitar. Siden sist har han kjøpt seg leilighet. Stua er mindre, han ser fortsatt ikke på TV, han tar fortsatt noen vakter på en videobutikk, og han har fått Døvesenteret i Stavanger som nærmeste nabo. Men naboklage har han uansett aldri fått. For det bråker ikke så mye når Thomas Dybdahl lager plater. Det var mer støy før. Ryktene sier at han var gatas raskeste på gitar, hørte på punk og var fan av Metallica.

- Å høre på Metallica var en super måte å lære seg og spille gitar på. Har du teknikken inne, slipper du å tenke på den, og kan ha all fokus på musikken.

- Det er langt fra Metallica til musikken din?

- Ja, det har gått gradvis. Etter Metallica kan du ikke gå rett over til musikk uten fuzzgitar. Den gang var fravær av fuzz, fravær av kuk. Og det er jo ikke noe kult.

THOMAS DYBDAHL har kontroll over egen karriere. Hver fjortende dag møtes Hilde som booker, Tom i plateselskapet, Kenneth som er manager og Thomas. De skriver ned plan for ting de ønsker å oppnå. Når, hva og hvordan. Nylig fant Thomas igjen den første planlista før forrige plate kom ut.

- Lista kulminerte i Spellemannsprisen. Vi har fått til alt. Det er utrolig deilig.

- Og hva står på den nye lista?

- Det er sånne ting man går ut med i etterkant.

- Hva gleder du deg mest til framover?

- Jeg håper Quart blir en høydare. Og så gleder jeg meg til broren min skal gifte seg på Bali, og at plata kommer. Jeg har laga en klassiker.

- Du har hva?

- Den første singelen fra den nye plata er en klassiker.

- Så på Quart får vi høre en fersk klassiker fra deg?

- Javisst. Det er bombesikkert. Jeg pleier ikke skryte, men dette er jeg sikker på. Ja. Det è egentlig enormt løye. Men sånn è det bare.

Torsdag 3. juli spiller Thomas Dybdahl på Quartfestivalens hovedscene. I dag spiller han på Os Blus og Jazzfestival, og mandag medvirker han på bestillingsverket til Vestfoldfestspillene.

BLÅMANN: - Lummert i skumring ville vært perfekt værforhold for konserten, sier Thomas Dybdahl før han opptrer på Quart. Men egentlig liker han best både sol og sommer. Det høres bare ikke sånn ut.