- Sånn vil jeg ha operaen

HELSINGFORS (Dagbladet): - Stilrent, vakkert - et imponerende bygg. I går forelsket kulturminister Anne Enger Lahnstein seg i Finlands Nationalopera i Helsingfors. Tidlig neste vår legger hun fram stortingsmeldingen om planene for bygging av et tilsvarende kulturmonument i Oslo.

Lahnstein etterlater ingen tvil om at dette er et format og et operabygg etter hennes hjerte.

- Vi legger fram saken for Stortinget over jul, slik at Stortinget kan fatte vedtak i løpet av vårsesjonen, sier Lahnstein til Dagbladet.

Opera i 2000

Målet er å legge grunnsteinen til en ny opera i Oslo i forbindelse med tusenårsjubileet i år 2000, for å ha den ferdig til hundreårsjubileet for unionsoppløsningen med Sverige i 2005. Det er helt i tråd med Bondevik-regjeringens erklæring fra Voksenåsen. Der slås det fast at bygging skal igangsettes i løpet av inneværende stortingsperiode.

Dermed legger Lahnstein opp til et langt raskere gjennomføringsprogram enn finnene gjorde. Der gikk det 16 år fra arkitektløsningen ble valgt i 1977, til operaen sto ferdig i 1993.
Da hadde den kostet 750 millioner finske mark, i underkant av en milliard norske kroner. For denne prisen har finnene fått en opera med 1350 sitteplasser, nyvunnet interesse for opera, ballett og konserter.

- Nationaloperaen har et gjennomsnittlig belegg på sine forestillinger på 86 prosent, opplyser markedssjef Tuula Grundström, som i går viste Lahnstein rundt i bygningen. På den gamle finske operaen var bare halvparten av de ca 500 plassene utsolgt til enhver tid.

Differensierte priser

Halvparten av publikummet til den nye operaen kommer fra områder utenfor Helsingfors-regionen, et faktum Lahnstein allerede har merket seg.

Billettprisene ligger på mellom 50 og 400 finske mark (mellom 70 og 550 kroner), avhengig av plass og forestilling. Wagners «Valkyrien» har foreløpig hatt høyest markedsverdi. Musikalen «Sweeny Todd» faller noe rimeligere.

Den finske Nationaloperaen har et årlig budsjett på om lag 200 millioner finske mark, hvorav en fjerdedel er egenfinansiering.

Ingen i kulturministerens følge så ut til å reagere på opplysningene. Tvert imot kunne ytringene og kroppsspråket til departementets fagfolk tyde på at den finske virkeligheten ikke er altfor langt fra de norske planene.
Selv er Lahnstein omhyggelig med ikke å være for forpliktende i noen retning.

Store summer

På spørsmål om den norske operaen vil bli like stor, svarer hun:

- Denne har 1300 sitteplasser. Det er en veldig stor opera. Men den er stilren og vakker, en imponerende bygning. Og når vi snakker om å gi landet en ny opera, snakker vi selvsagt om store summer. Det er stort nasjonalt løft.

- Jeg er blitt imponert over hvor mange rundt om i landet som er opptatt av at vi skal få en skikkelig opera. Det er noe en kulturnasjon bør koste på seg, særlig et oljerikt land som Norge, sier Lahnstein.

Hun har dermed en helt annen holdning enn tidligere statsminister Thorbjørn Jagland, som mente man måtte velge mellom to så store løft som enerom til alle eldre og opera.
Og i motsetning til tidligere kulturminister Turid Birkeland vil hun fortsatt holde hemmelig hvor hun selv helst vil at operaen skal ligge.

- Er det plass til en så stor opera som den finske i Bjørvika?
- I Norge har vi god plass. Og når det gjelder stedsvalg, opererer vi fortsatt med tre alternativer: folketeaterbygningen, Bjørvika og Vestbanen, sier Lahnstein.

NY OPERA: -Jeg kjenner igjen de store gamle operaene i denne operaen. Den bygger på tradisjon, men er samtidig moderne, sier kulturminister Anne Enger Lahnstein under omvisningen i Finlands Nationalopera i Helsingfors.
Anne Enger Lahnstein