SÅNn

Terje Nilsens nye, stemningsfulle plate er gjennomstrømmet av en personlig, svingende melankolsk munterhet.

Kan man snakke om visejazz? Det er noe leonard cohensk over den dype, intime henvendelsen til Nilsen, en tilbakelent, melodiøs fortellerstemme som de myke, men distinkt luftige musikalske arrangementene slutter opp rundt. Rommet mellom tonene er effektivt lagt vekt på.

Bortsett fra en elegant versjon av slageren «Makin' Whopee», har Nilsen laget alt materialet selv. Han kjører sin egen, blå stil, hinsides ethvert gitarkameraderi; en musikk som springer ut både av naturen og av følelseslivets ups and downs. Albumdesignen, utført av Kurt Edvin Blix Hansen, er forbilledlig.