Sanne opprørere

ABORT: I Dagbladet 25. september kommenterer Trude Ringheim pressekonferansen i forbindelse med Børre Knudsens 70-årsdag – og nevner bl.a. mitt navn blant dem som var tilstede da Knudsens fødselsdag ble markert. Hun betegner Knudsen som et «fenomen man la bak seg på 80-tallet sammen med skulderputene», og maser litt med den velkjente strikkepinneretorikken, før hun konkluderer med at provosert abort er et nødvendig onde.

Det skal teoretisk være ytringsfrihet i dette landet, og blant annet derfor mener jeg at Børre Knudsen som alle andre burde få ytre seg. Hans symbolske aksjoner ville kanskje ikke funnet sted dersom han hadde fått lov til å verbalisere seg i massemedia som andre kunnskapsrike og velformulerte mennesker. Den dag i dag får undertegnede, som har skrevet 25 bøker og ellers sjelden har problemer med å bli tildelt spalteplass i aviser, stort sett innlegg i retur dersom de handler om abortsaken. Er ikke det et problem?

Abortsaken dreier seg dessverre om mer enn et begrenset politisk spørsmål. Det burde kunne gå an å føre en dyptpløyende og rasjonell etisk debatt om hvorvidt abort er en problemløsning vi på sikt faktisk kan være bekjente av, og det burde kunne finnes flere synspunkter her enn «mørkemann kontra feminist»-frontene. Nå har vi i tillegg selektiv abortering å forholde oss til som moralsk dilemma, og her skal man være bra avstumpet for å kunne sette seg inn i den reelle problematikken uten at håret reiser seg.

Det kan være interessant å huske at sanne opprørere aldri har vært moteriktige.