KUTT: Kunnskapsminister Røe Isaksen har varslet drastiske endringer i læreplanene. Foto: Siv Johanne Seglem /Dagbladet
KUTT: Kunnskapsminister Røe Isaksen har varslet drastiske endringer i læreplanene. Foto: Siv Johanne Seglem /DagbladetVis mer

Sånne som meg burde ikke lage læreplan

Læreplanene er selve spesifikasjonene fra samfunnet, bestillingen på vegne av oss alle.

Meninger

Kunnskapsministeren har varslet slanking av læreplanene. Det er gledelig å se at noe skal ut av skolen. Etter årevis med at ting «må inn i skolen», er læreplanene oppblåste med vakre tanker om hva som er fagenes kjerne og hva unger egentlig trenger å utsettes for.

Læreplanene i grunnskolen er, og dette er det litt lett å glemme, det folk flest skal kunne - en slags samlet idé om hva det er viktig å i det minste være innom for å bli en borger. En av oss.

Læreplanene er selve spesifikasjonene fra samfunnet. Bestillingen på vegne av oss alle: foreldre, framtidige arbeidsgivere, framtidige partnere og barnas framtidige selv. Det er ikke et mandat å kimse av.

Men det er så veldig vanskelig å se på læreplanen og tenke seg at noe skal vekk, særlig for folk som elsket noen av tingene som kanskje ikke er det mest sentrale i fagene. Dialektlære og norrønt er moro. Beklager, men det er det. Selvfølgelig er det viktig i engelsktimene å få vite noe om hvordan parlamentet i Storbritannia fungerer.

Hvem er det som ikke brenner litt ekstra for læstadianernes historie i Norge, egentlig? Er ikke det allmenndannelse, så vet ikke jeg. Og det kan jo hende at alt det her vil bli regnet som viktig nok til å ende opp i de nye planene, for all del.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da forsvinner sikkert noe annet gøy.

Det jeg prøver å si er at det ikke er sånne som meg som bør være nær listene over kompetansemål: Velmenende nerder med faglige hjertebarn, kjepphester, eller oppgitthet over at dagens unge ikke lenger kan ting som vi er helt sikre på at de kunne for 40 år siden.

Denne slankekuren skal med andre ord bli vanskelig, i et land der «bør inn i skolen» er et slags universalsvar på alle mangler i samfunnet. Og alle forslagene om hvilke ting som skal ut vil bli tatt personlig av en eller annen gruppe.

Men forslagene til læreplanreform har faktisk noen ting som skal inn også, da særlig nevnt livsmestring og demokratiforståelse.

Kompetansemål innen livsmestring trengs. Og jeg snakker ikke om sånt som å stå opp og gjøre leksene, mer de nesten litt selvsagte og banale, men livsnødvendige tingene. Nå gjøres veldig mye bra i skolene allerede, men jeg har en liten smørbrødliste med informasjon jeg har sett folk ikke fikk med seg før det fikk konsekvenser:

• Penger, for eksempel. Hva effektiv rente betyr sånn egentlig, at en sjokolade ganget opp med hver skoledag blir til en stor sum. Hva inkasso betyr.

• Eller helsevesenet. Visste du at du har rett til å bytte fastlege og kan gjøre det på internett? At medisiner kan hete ulike ting, men inneholde det samme? Slik kommer du til spesialist.

• Grunnleggende juss rundt penger i samliv. Har du hørt om skjevdeling? Hvem får tv-en om dere skiller lag? Og mens vi er på deprimerende familieomstendigheter: slik finner du et krisesenter. Menn kan også dra dit.

Altså en sånn banal liste, med ting man egentlig bare må kunne og det antas at alle vet: Dette er filteret på vaskemaskinen, dette er en selvangivelse, her er reglene for hvor høy hekk naboen din kan ha.

Det skal i alle fall bli spennende å følge utviklingen på akkurat denne planen.

Hva kommer den til å si om oss? Hva er bestillingen? Hva er det egentlig vi som samfunn forventer at barn skal lære om voksenlivet?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook