VERKTØYKASSA: «Mens jeg står der, slår det meg at enhver tenkelig politikerfloskel finnes oppi verktøykassa mi.» Foto: Scanpix
VERKTØYKASSA: «Mens jeg står der, slår det meg at enhver tenkelig politikerfloskel finnes oppi verktøykassa mi.» Foto: ScanpixVis mer

Sanner, Sandberg, Hoksrud, Støre og Astrup analyserer innholdet i en verktøykasse

Enhver tenkelig politikerfloskel

Meninger

Denne uken har jeg forsøkt å gå viralt. Jeg kledde meg ut som en muslim og spaserte inn på Stortinget med en verktøykasse i hånda. Muslimkostymet var lett å lage, for jeg har Aladdin-filmen på DVD. I tillegg skjulte jeg et GoPro-kamera i turbanen. Planen var at jeg skulle bli behandlet som en terrorist av sikkerhetsvaktene. Så skulle jeg poste hele opptrinnet på YouTube. Jeg så for meg overskriftene: «Her blir en fredelig muslim overfalt av vektere!»

Men planen feilet av to grunner. For det første virket ikke GoPro-kameraet. For det andre ble jeg ikke overfalt av vektere, de var nemlig svært høflige mot meg. I stedet ble jeg omringet av nysgjerrige stortingsrepresentanter og et par ministre. Siden jeg ikke fikk filmet det, gjengir jeg samtalen slik jeg husker den.

Nikolai Astrup: Hva har du i hånden?

Jonas Gahr Støre: Den der minner meg om noe.

Bård Hoksrud (med mat i munnen): Det der er ei verktøykasse.

Jan Tore Sanner: Å, det har jeg hørt om! I talene mine står det ofte at vi trenger flere verktøy i verktøykassen.

Gahr Støre: Ja! I mine taler står det at vi trenger en fyldig og fleksibel verktøykasse for omstilling i næringslivet. Er den der fyldig og fleksibel?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg betrakter verktøykassa og svarer at, joa, den er både fleksibel og full av verktøy. Sanner vil se hva som er inni. Verktøykassa åpnes. Per Sandberg blir ivrig, og tar opp en hammer. Han holder den høyt over hodet. Så lager han en morsk grimase.

Per Sandberg: Kem e æ no?!

Ingen svarer.

Sandberg: Æ e sinnasnækkern!

Alle ler. Jeg drister meg til å spørre om de andre vet hva Sandberg holder i hendene.

Gahr Støre (nøler litt): Altså, dette er et viktig verktøy for endring.

Astrup: Jeg må si meg enig. Dette er et av våre mest treffsikre verktøy.

Hoksrud (ler): Der traff du spiker?n på hue! Det er en hammer.

Det neste de finner er en dørhengsel. Hva er dette da, spør jeg. Gahr Støre skal til å si noe, men stopper i siste øyeblikk.

Jan Tore Sanner prøver seg: Dette er en nødvendig mekanisme for å regulere tilstrømmingen til en... stue?

Jeg sier at det har han for så vidt rett i. Gahr Støre ser litt irritert ut. Det var jo det han skulle til å svare.

Gjetteleken fortsetter. De kaller komposittlim for et «virkemiddel for integrasjon». En tvinge for «et nødvendig grep». En tommestokk for «et instrument for å måle resultatoppnåelse». Det slår meg at enhver tenkelig politikerfloskel finnes oppi verktøykassa mi. Så tar Bård Hoksrud en skrutrekker i hver hånd og senker øyenbrynene.

Hoksrud: Hvem er jeg nå? ... Jeg er sinnasnekker?n!

Alle ler denne gangen også, fordi Hoksrud gjør det på en kul måte. Som om han parodierte både sinnasnekker?n og Per Sandberg samtidig.

Plutselig tar Jan Tore Sanner opp en syl.

Sanner: Hvem er jeg nå?

Ingen svarer.

Sanner: Jeg er sinnasnekkeren!

Denne gang ler ingen. Sanner har ikke den samme komiske timingen. Og dessuten er det litt creepy at han vifter med en syl. To vektere legger Sanner i bakken. Jeg skulle ønske GoPro-kameraet hadde virka.