KOMMUNEREFORM: Jan Tore Sanner legger fram kommuneproposisjonen og planen for en ny kommunestruktur. Foto Nina Hansen  / Dagbladet.
KOMMUNEREFORM: Jan Tore Sanner legger fram kommuneproposisjonen og planen for en ny kommunestruktur. Foto Nina Hansen / Dagbladet.Vis mer

Sanners besøkelsestid

Kommunalminister Jan Tore Sanner regner med at det nye kommunekartet kan bankes før valgkampen i 2017, mens regjeringen og dens venner har flertall, skriver Stein Aabø.

Kommentar

Jan Tore Sanner vet at han har hastverk. Skal han få gjort det han brenner for, må den politiske prosessen skje etter en nøye uttenkt plan. Kommuneproposisjonen som han la fram i dag, inneholder også framdriftsplan for hans storstilte kommunereform. Proposisjonen vil etter planen bli behandlet i løpet av juni. Der vil det være flertall for de prinsipper som proposisjonen streker opp: Norske kommuner må bli større og mer robuste slik at de blir i stand til å tilby sine innbyggere de tjenester de har krav på. Større kommuner vil, ifølge Sanner, også innebære større maktspredning, et bedre lokaldemokrati og mindre detaljstyring fra staten. Kommuner av en viss størrelse vil være bedre i stand til å ta beslutninger, eventuelt gå sine egne veier.

Om dette vil det bli bråk på flere nivåer. På Stortinget og i mediene vil Senterpartiet tale Sanner midt i mot. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum karakteriserer planene som en storstilt sentralisering. Men ett senterparti gjør ingen sommer. Riktignok kan en langdryg krangel om nye kommunegrenser gi Senterpartiet ny luft under vingene. Velgere i små, truede kommuner, som trives med små forhold, vil vite hvilket parti som kjemper deres sak. Sanner kan bli Sp's absolutt beste fiende. Og fiender er gode å ha for små partier. Det vil alltid være flere som er mot å bli slått sammen i storkommuner enn de fem prosentene som i dag stemmer Senterpartiet.

De andre partiene vil være mer valne på fingrene. Venstre programfestet for flerl år siden behovet for større kommuner. På KrFs landsmøte i fjor ble det flertall for den samme linja, dog mot partileder Knut Arild Hareides vilje. Begge partier har dessuten forpliktet seg gjennom samarbeidsavtalen med regjeringen.

Arbeiderpartiet har forsøkt å gjøre endringer i kommunestrukturen flere ganger. Det er derfor sannsynlig at partiet vil la det skje. Kanskje kan Ap endre sin gamle argumentasjon, som til forveksling likner på Høyres, i et fromt håp om å vinne større tilslutning ved de to neste valgene. Men Høyre vil vite å minne Ap om tidligere kommunalminister Gunnar Berges bestrebelser for en ny kommunestruktur midt på 1990-tallet, og kommunalminister Sylvia Brustads holdninger til dette i Stoltenbergs første regjering. Begge ønsket å tegne et nytt kart. Begge mente, som Sanner, at dagens kommunestruktur ikke var tilpasset den nye tids behov. Men Ap-ledelsen bakket ut begge ganger. I 1995 var sårene etter en opprivende EU-strid for dype. Man ønsket ikke igjen å utfordre folkeflertallet. I 2000 fikk ikke Brustad flertall i regjeringen for å fremme nye forslag. Det var nok av omstridte reformer i den kortvarige Stoltenberg I-regjeringen som det var.

Uansett vil Ap trolig være enig i behovet for en ny kommunestruktur. Sannsynligvis vil Ap-ledelsen, når den en gang kommer på plass, være glad for at Sanner tar denne jobben.

Når kommuneproposisjonen vedtas i juni, vil det mest sannsynlig være stor tilslutning til Sanners tidsplan. Den innebærer at fylkesmennene allerede i høst starter regionale prosesser. De skal vare til utgangen av 2016. Dermed vil det neppe foreligge noe som kan forarge svært mange under lokalvalgene i 2015. Etter å ha fått resultatene fra de regionale prosessene, tar regjeringen sikte på å legge fram en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017. Etter Sanners plan skal denne vedtas i juni, før Stortinget oppløses og før valgkampen starter.

I tillegg til en ambisiøs tidsplan bruker Sanner rikelig med gulrøtter for å overbevise tvilende kommuner. Små kommuner vil beholde sine småkommunetilskudd i 20 år, selv om de inngår i en større. Det vil bli gitt reformstøtte med betydelige millionbeløp, som vil få rådmenn til å blinke med øynene. Kommuner som måtte bli enige på lokalt plan i løpet av høsten 2015, vil bli velsignet gjennom en kongelig resolusjon. Opplegget kan nesten minne om mediebedriftenes sluttpakker i nedbemanningsprosesser. Det foreligger et tidsavgrenset tilbud, som man ikke får når fristen er uløpt.

Det samme benytter Sanner overfor kommunene.