SKURKEFANGER: Kommunal-, moderniserings- og boligminister Jan Tore Sanner. Foto: Thomas Haugersveen NTB/Scanpix
SKURKEFANGER: Kommunal-, moderniserings- og boligminister Jan Tore Sanner. Foto: Thomas Haugersveen NTB/ScanpixVis mer

Sanners skurkemanual

Basert på egne erfaringer i boligmarkedet har jeg lenge nikket til en ingeniørvenns motto: Enhver entreprenør er en skurk inntil det motsatte er bevist, skriver Stein Aabø.

Meninger

Nå har boligminister Jan Tore Sanner fått en manual som tar sikte på å avdekke skurker i bransjen. Fredag mottok han en rapport fra Byggenæringens Landsforening med den tabloide tittel:«Enkelt å være seriøs». Selv føyde Sanner til i løpet av dagen at utvalgets forslag vil gjøre det «vanskeligere å være useriøs». Og useriøse aktører i byggebransjen har de siste åra utgjort et stigende problem.

Dagbladet har gjennom en rekke avisartikler over de siste par årene påpekt sosial dumping og rene mafiatilstander i arbeidslivet. I takt med massiv arbeidsinnvandring og fri flyt av tjenester innenfor EØS-området, oversvømmes markedet av billige tjenester som både bedrifter og husholdninger fristes til å velge. Mange tjenester kommer fra useriøse tilbydere som underbetaler sine ansatte, skjuler sine synder gjennom bruk av underleverandører. I mange tilfeller kan det være vanskelig å skille det gode fra det dårlige og det lovlige fra det ulovlige. Byggherrer inngår kontrakter med antatt seriøse hovedentreprenører som så benytter et vell av underleverandører.

NHO og fagbevegelsen, Arbeidstilsynet og politiet har alle engasjert seg for å finne botemidler. Den forrige regjeringen lagde ikke mindre enn tre ulike handlingsplaner mot sosial dumping. Fagbevegelsen er av naturlige grunner mest opptatt av sine medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Slippes mafiatilstandene helt løs, rakner systemet som sikrer oss alle. Eiere og arbeidsgivere i de seriøse bedriftene, som holder seg til lover og avtaleverk, er like opptatt av bedriftens situasjon og konkurransevilkår. Alle er skjønt enige om alvoret i situasjonen. Dersom man ikke får bukt med svart arbeid og kriminalitet, vil det true både arbeidsliv og næringsliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La oss derfor håpe at kommunalministeren får gjennomført de foreslåtte tiltakene.

Foranledningen til at Sanner ba næringen legge fram konkrete forslag til tiltak, er at ESA, som er EØS-avtalens overvåkingsorgan, krever at Norge fjerner den lokale godkjenningsretten siden dette strider mot tjenestedirektivet.

Utvalget foreslår å opprette en sentral godkjenningsmyndighet som bygger på den eksisterende, men med utvidete fullmakter. Tanken er at lokale tilsynsmenn skal kunne dukke opp på en arbeidsplass og be om dokumentasjon på godkjenning av såvel firma som ansatte, for så å sjekke med mobiltelefon at alt er i orden. Er det ikke det, startes en prosess. Bedriftene og de ansatte skal i henhold til forslaget være utstyrt med et ID-kort der det framgår at vedkommende har de nødvendige kvalifikasjoner, at de betaler skatt og avgifter, at de holder seg til lover og regler ellers.

Byggenæringens forslag er sendt ut på høring til en rekke instanser, blant dem Fellesforbundet og LO, som begge er begeistret. De finner det oppsiktsvekkende gledelig at bransjen står samlet bak forslagene.

Overraskelsen over enigheten kan man saktens forstå. For alle bedriftene i denne bransjen, stor eller liten, er opptatt av å tjene penger. Alle husholdninger er opptatt av å få utført bygge-og oppussingsarbeider billigst mulig. Selv om nordmenn har god råd, syns vi ofte at entreprenører og håndverkere altfor ofte tyr til gaffelen når de skriver faktura. Ryktene om flinke polakker sprer seg som ild i tørr lyng.

Men så gjelder også her sannheten om at det kan bli dyrt å velge det billigste. Med bruk av offentlige registre over godkjente aktører, nettsted (som seeiendom.no), mer målrettet tilsyn og kontroll og god informasjonsflyt mellom offentlige myndigheter og sektorer blir forholdene, kompetansen og kvaliteten mer transparent. Alt dette er selvsagt lettere sagt enn gjort, men i prinsippet bør bedrifter og husholdninger med et tastetrykk finne ut om vi kan stole på tjenesteleverandørene.

Det var noe euforisk over utvalget som troppet fulltallig opp på kommunalministerens møterom fredag. De fikk sitt oppdrag i mai og hadde frist til 1. september med å levere resultatet. Det klarte de med god margin. Det hadde kostet blod, svette og tårer. Målt mot sedvanlige overskridelser og fristbrudd ellers i bransjen tegner dette bra. Om de nye ideer dekker opp for en gammelt ordning, gjenstår å se. Men gitt at stat og styringsverk får ut fingeren, fremmer de nødvendige lovendringer for Stortinget, skal jeg med glede be om ID-kort og godkjent fagutdanning neste gang jeg trenger byggeteknisk hjelp. Så får det heller koste litt ekstra.