Sannheten - har den makt?

Ikke med omfang, men ved sin sammentrengte, smarte og frekke argumentasjon, imponerer denne vesle boka.

BOK: Steve Fuller er professor i sosiologi ved universitetet i Warwick, som ligger i hjertet av England litt sør for Birmingham og Coventry. Professoren er amerikaner, men har de ti siste åra bodd i Storbritannia, hans spesialfelt er kunnskapssosiologi (social epistemology), han studerer erkjennelsens og kunnskapens sosiale forutsetninger.

Sofisten

Den intellektuelle defineres som forskjellig fra beslektede skikkelser som ideologen, entreprenøren, journalisten, advokaten, akademikeren og vitenskapsmannen. Størst plass ofrer imidlertid Fuller på den intellektuelles forhold til sin nærmeste og mest brysomme slektning: filosofen (den filosofisk utdannede). I fire teser om den intellektuelle, hevder forfatteren at den mest nedsettende karakteristikk som kan ramme en intellektuell, er sofist. Derfor begynner han like godt med forholdet mellom Sokrates og sofistene - som ble beskyldt for å overtale uten å overbevise.

Dialog

Bokas andre del er en dialog mellom den intellektuelle og filosofen. Her går den intellektuelle i rette både med den kontinentale og den analytiske filosofien. Kontinental filosofi kaller Fuller for «engangsinnkjøp» av overbevisning eller anskuelse (One-stop shopping for the mind). Her handler det ifølge forfatteren om å krype under huden på en eller annen fransk eller tysk mestertenker som kan utledes til begrunnede oppfatninger om alt mulig. Når du har lært å tenke som Michel Foucault eller Jürgen Habermas trenger du aldri å tenke selv lenger, hevder Steve Fuller. Sånne engangsinnkjøp kan ikke den intellektuelle koste på seg. Den intellektuelle kan heller ikke tillate seg å falle til ro i den analytiske filosofiens endeløse rekke av nye distinksjoner som skal gjøre tanken enda klarere.

Kritikk

Analytisk filosofi er skolastisk lagervare, hevder Fuller, og analytiske filosofer vrir seg på stolen hvis en artikkel er på mer enn 6000 ord og en forelesning lenger enn 60 minutter. Når det skjer, mistenker den analytiske filosofen at forvirringen har fått overtaket på forstanden. Bokas tredje og siste del besvarer spørsmål som ofte stilles om intellektuelle. Her går Fuller videre inn på forholdet mellom politikere og intellektuelle, akademikere og intellektuelle og forskere og intellektuelle. For akademikere ser den intellektuelle ut til å være impresjonistisk i sine observasjoner, slumsete med sine undersøkelser og forholder seg parasittisk til andres arbeider. Legg merke til de blandede motivene som lufter seg her, sier Fuller. Akademikere er først og fremst bekymret for tre ting: å få kreditt for sitt arbeid, å beskytte sitt arbeid mot at det skal nedverdiges og rettferdiggjøre nødvendigheter for eget arbeid. Hvorfor ser intellektuelle ut til å trives med konflikter? Det er fordi konflikt svarer til den helt sentrale intellektuelle virksomhet: kritikk. Steve Fuller hevder også at den intellektuelle er opptatt av at andre skal gjøre som dem - kritisere, ikke gjenta en eller annen enkeltkritikk. Her skiller den intellektuelle seg klart fra akademikeren og politikeren.

Sannhet og makt

For den utålmodige leseren kommer forfatteren alt i introduksjonen med fem kjennetegn på den intellektuelle:Vedkommende må lære å se ting fra forskjellige sider uten å miste evnen til å rangere. Være villig til å komme med sine tanker i et hvilket som helst medium (det er liten vits i å være intellektuell hvis du ikke tror at ideer på en eller annen måte er sterkere enn det mediet de formidles gjennom). Aldri betrakte et synspunkt som helt galt eller under enhver kritikk. Alltid se deg som en motvekt heller enn å styrke en annens oppfatning. Slåss uten frykt for sannheten i den offentlige debatten, men betrakte feil med hjertelig overbærenhet. Det intellektuelle grunnspørsmål dreier seg om sannhet og makt, hevder Fuller. Dermed er det duket for en rekke vanskelige spørsmål: Er ikke makten sann? Hvordan kan sannheten få makt? Slike spørsmål gjør livet verdt å leve. Fullers bok gjør det litt vanskeligere, men enda mer nødvendig å besvare dem.