KLIMAPODDEN 1: Hvorfor skal du gidde å bry deg om klimaet? Og hvorfor skal det være så vanskelig å bry seg? Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell og WWF-leder Bård Vegar Solhjell, får hjelp av klimapsykolog Per Espen Stoknes til å løse en av klimaendringenes største utfordringer: Hvordan få folket med på den nødvendig omstillingen. Hør pod... Vis mer

Klimaendringene:

Sannheten blir for ubehagelig. Da er det lett å se en annen vei

Kamp for løsninger er kamp mot klimadepresjon.

Kommentar

Det blir stadig vanskeligere å være optimistisk på klimaets vegne. Det enkleste hadde vært å strekke armene i været og rope på dommedag. FNs klimapanels nye rapport om hva som må til for å nå 1,5-gradersmålet, kan få deg til å miste troen på at det i det hele tatt er mulig. Verden må halvere utslippene i løpet av de neste ti årene, og rundt år 2050 kan ikke verden slippe ut CO₂ i det hele tatt. Det er et samfunn så annerledes fra det vi ser rundt oss i dag, at det er vanskelig å forstå hvordan det skal være mulig. I tillegg må vi suge CO₂ ut av lufta, uten at vi helt vet hvordan det skal foregå i den skalaen som trengs. Ta en liten dæsj «nærmest umulig», og legg til «science fiction», så er du der du skal være.

Hør Dagbladets ferske klimapodcast her:

Vi som er voksne i dag, skal streve med alt dette inn i alderdommen. For barna våre vil det prege hele livet. Dersom vi ikke gjør noe, vil vi nå 1,5 graders global oppvarming i 2040, to grader i 2065 og fire grader i 2100. Regn ut selv. Hvor gamle er dine barn eller barnebarn ved to graders oppvarming? Når alle verdens korallrev er borte, og vi antakelig mister kontrollen fordi jorda begynner med sine egne, selvforsterkende klimautslipp som tinende permafrost. Hvordan er det å leve som menneske på jorda med 4 graders oppvarming? Det er usikkert om menneskelig sivilisasjon og økonomi vil kunne takle havstigningen, ødelagt matforsyning, vannmangel, flyktningstrømmer. Mine barn vil kanskje oppleve neste århundreskifte. Fire grader er for alle praktiske formål dommedag. Noen ganger synker det i meg ved tanken. Pirker du litt under overflaten hos de som jobber med klimaspørsmål, møter du ofte dette tungsinnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du trenger egentlig ikke å grave deg så dypt ned i materien for å oppfatte de dystre utsiktene. Mediene forteller om det på jevnlig basis. Det trigger folks oppmerksomhet. Lesertallene viser at vi mer enn gjerne går inn for å få med oss det siste om ekstremvær og Arktis som smelter. De siste dagene har nettsteder verden over vært fulle av dommedagsbeskrivelser i kjølvannet av FNs siste klimarapport. Jeg tror ikke klimadepresjon er noe som er forbeholdt bekymrede forskere, jeg tror det er mer utbredt. Og det er ikke helt bra. Er det noe vi frykter sterkt nok, forsøker hjernen vår å fortrenge det. Det er en naturlig, psykisk forsvarsmekanisme som psykolog, økonom og forsker på grønn vekst og utvikling, Per Espen Stoknes, har skrevet om i boka «Det vi tenker på, når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming». Vi vil beskytte oss. Hvem har egentlig lyst til å gå rundt å tenke på barna sine i en verden som er fire grader varmere?

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer

Det er ikke noe galt i å være bekymret. Det er helt rasjonelt og logisk. Men det er farlig hvis det blir rammen for all vår diskusjon om klimaendringene. Vi snur alt for sjelden på det. Glasset er ikke bare halvtomt, det er halvfullt. Å bevare og plante skog kan stå for en tredjedel av klimaløsningen. Det bør ikke være umulig. Fornybar energi blir enormt mye billigere hvert eneste år, og er allerede i ferd med å utkonkurrere fossil energi på pris. Toneangivende økonomer og store selskaper har begynt å regne inn klimaendringer i strategiene sine - motorene og strukturene som vil drive samfunnet inn på et bedre spor har begynt å virke.

Menneskelig selvoppholdelse handler ikke bare om å tviholde på det vi har i dag, det handler også om å se for seg hvordan livet skal være godt å leve i framtida – og forberede seg på det. Det er de som vil vinne på lang sikt. Det er suksess og velstand i vente for den som finner løsninger for gode jobber, produkter og tilbud i et utslippsfritt samfunn. Det sier seg selv - verden skal være utslippsfri i 2050. Alle incentiver og krefter i et fungerende samfunn vil dytte i den retning. Lag noe utslippsfritt - det blir tyngre å satse på det motsatte.

Verden har blitt stadig bedre, statistikken forteller at barnedødeligheten har sunket, analfabetismen og ekstrem fattigdom er dramatisk redusert. Det er ingen skjebnebestemt grunn til at vi ikke også skal klare å bedre utviklingen for klimaet og miljøet. Derfor slipper vi i dag en ny podcast som forsøker å se på utfordringene - og løsningene som finnes. Det er for lite optimisme å spore når vi diskuterer miljø. Med kunnskapen om at det finnes veier ut av uføret, er det også enklere å tørre å se sannheten i hvitøyet.

«Klimapodden: Tolv miljøløsninger» er tilgjengelig i alle podcastapper, som Acast, iThunes og Spotify.

PODCAST: Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell, har fått med seg Bård Vegar Solhjell fra WWF i en ny podcastserie om klima- og miljøløsninger.Vis mer Vis mer