Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Sannheten er at vi spiser nudler og er blakke

Det er så flaut å ha dårlig råd. Flaut for meg som mor, som forsørger. Skammen, stigmaet over å ha dårlig råd i Norge, er stor.

ALENEMOR: Jeg vil jo ikke at omverdenen skal se på meg som en sliten, lavtlønnet alenemor, som knapt klarer å få endene til å møtes. Hva slags mor er jeg da? spør artikkelforfatteren. Foto: Privat
ALENEMOR: Jeg vil jo ikke at omverdenen skal se på meg som en sliten, lavtlønnet alenemor, som knapt klarer å få endene til å møtes. Hva slags mor er jeg da? spør artikkelforfatteren. Foto: Privat Vis mer
Debattinnlegg

Hun sitter på teppet på gulvet, foran TV-en. Smokken går inn og ut, og øynene er store og blanke. Jeg er fornøyd med det jeg har klart å få til, jeg eier min egen bil og min egen leilighet. Jeg jobber over 100 prosent og har råd til å dekke barnehageutgifter, klær, og maten på bordet. Men bare akkurat. Det går akkurat rundt.

Hun snur seg og ser på meg, jeg blir glad og urolig på samme tid. Urolig for at det er en regning jeg har glemt, at jeg plutselig har brukt mer penger enn jeg har til rådighet, urolig for at brevet jeg fikk hvor det stod at husleien skal skrus opp fra 1. januar. Det går jo akkurat rundt nå, og jeg kan ikke jobbe mer enn det jeg gjør. Kanskje må vi selge leiligheten? Kanskje må jeg kjøpe en billigere bil? I verste fall må vi flytte inn til mamma igjen. Jeg smiler til henne på tross av alle tankene som farer rundt i hodet. Vil ikke at hun skal merke noe. Vil ikke at hun skal lide.

Jeg tenker tilbake på min egen barndom, på de gangene jeg så mamma sitte med hodet i hendene og gråte, på alle gangene hun hadde overdratt kontoen sin. Jeg minnes de tingene vi ikke kunne være med på av aktiviteter i og etter skolen. Om alle ungene som spurte hvor faren min var. Jeg minnes den blå Volvoen hun hadde, den hadde bare to dører og to tunge dørhåndtak. Mamma pleide å sette oss av et stykke vekk fra skolen, søsteren min forlangte det, hun skammet seg over at vi ikke hadde like fin bil som de andre foreldrene. Hun forbannet seg ofte over den stygge bilen, lengtet etter flere VIC-bukser og flere ulike par Buffalo-sko. For det hadde jo alle de andre ungdommene!

Jeg husker en gang mamma var på butikken. Søstera mi og jeg satt i bilen, hun med to venninner i baksetet. «Vil du se noe kult?» spurte hun, og åpnet jakken sin. Hun hadde på seg flere lag med klær, noen hadde hun bare festet i bukselinningen. Hun trakk frem en leppestift, en lipgloss, et par øredobber fra bæreposen, alt til venninnens store beundring. «Hvis du sier noe til mamma..» begynte hun, og jeg nikket raskt.

Jeg stjal noen ganger jeg også. I starten var det små ting, et par små øredobber, en ring. Etter hvert stjal jeg en genser, en overdel, spenningen var der, men mest av alt var det beundringen som virket forlokkende på meg. Komplimentene for de fine nye klærne mine, den toppen som venninna mi hadde lyst på, men som hun ikke fikk av foreldrene sine, den hadde jeg på meg neste skoledag. Jeg følte meg akseptert, kul, vellykket, vakker. Også i dag begjærer jeg gjenstander, klær, interiør, smykker, jeg føler meg «hel» når jeg vet at jeg ser bra ut, at jeg viser verden at jeg duger. «Du er så flink og vellykket», sa kona til broren min en gang. «Egen bil, egen leilighet», så mye hadde ikke jeg på plass da jeg var 27 år!» Fasaden som jeg så gjerne vil la slå sprekker, skjønnheten som mamma dyrket, materialismen som pappa dyrket, begge deler sverget jeg at jeg ikke skulle ta med meg videre i livet, og i hvert fall ikke overføre til barna mine.

Artikkelen har vunnet andreplass i Radikal Portals skrivekonkurranse om klassenorge. Les også der: Vi må snakke om klasse
Dagbladet publiserte også vinnerartikkelen Dette er mine tanker, og de står jeg for tirsdag.

Nå er vi altså der. Vi bor i et lite krypinn med ett soverom som vi så vidt har råd til. Vi kjører en ny, for dyr bil som gjør at folk tror at vi har god råd. Skammen som vekkes i meg når jeg ikke kan være med på sosiale ting på jobben, eller med venner, er vond å bære. Noen få ganger kan jeg være ærlig, men de aller fleste ganger lyver jeg. Sier at vi er syke, at vi har planer, mens sannheten egentlig er at vi spiser nudler og er blakke. Det er så flaut å ha dårlig råd. Flaut for meg som mor, som forsørger. Skammen, stigmaet over å ha dårlig råd i Norge, er stor. Vi tjener jo så godt. Klærne er jo så billige her. Hvis du har dårlig råd i Norge, så er du slurvete, sløsete, umoden, du har ikke grepet alle sjansene, du har forspilt mulighetene. For hvem som helst klarer seg vel økonomisk i verdens rikeste land?

Skammen fra sannheten er så stor at vi pådrar oss gjeld i «huet og rævva.» Ikke bare er hus og bil dyrt i Norge, slik at vi må ta opp lån, men vi har forbrukslån på dritt vi egentlig ikke trenger, men som vi begjærer, som vi tror vil gjøre livene våre bedre, som vil signalisere vellykkethet overfor andre mennesker. For hvem av oss vil assosieres med fattige mennesker?

«Vi koser oss i hjel» er et sitat som har festet seg hos meg, som jeg lærte av en sosiolog i studietiden. Ikke bare i forhold til vekt og helse, men også til det materielle. Vi må jo unne oss litt ekstra, belønne oss selv med et nytt spisebord eller en ny kjole. Vi må belønne oss selv, kose oss, men også trøste oss med gjenstander hvis ting ikke er bra. Det blir en rus, det gir en god følelse å kjøpe noe fint, spise noe godt, det gir en kortvarig lykke som gir økonomisk uføre som igjen gir et behov for en ny lykkerus.

LES OGSÅ HOS RADIKAL PORTAL: Fasadekvinner

Det å ha mer enn nok, og å vise at man har mer enn nok, er viktig for oss. I mange tilfeller så viktig at det er ikke så viktig hva vi må gjøre for å komme oss dit. Ta opp lån, stjele, kjøpe fake, alt gjør vi for at noen skal oppleve oss som noe, vi konstruerer et bilde av oss selv, og det bildet av rikdom og vellykkethet er normen i samfunnet vårt.

Jeg vil jo ikke at omverdenen skal se på meg som en sliten, lavtlønnet alenemor, som knapt klarer å få endene til å møtes. Hva slags mor er jeg da? Hva slags menneske er jeg da? Hva har jeg egentlig oppnådd i dette livet; hva er det som er galt med meg siden jeg ikke kan dra på shoppingturer til London, få massasje på Farris Bad eller dra på Lattergalla?

Hun elsker meg for den jeg er. Tarini ser på meg igjen, lenge. Hun tar ut smokken og sier «nam» med en spørrende tone. «Nam» betyr at hun er sulten eller tørst. Jeg har det jeg trenger i kjøleskapet, men det kniper i lommeboken nå. Jeg håper at jeg har nok penger til bensin på bilen kommende uke. Jeg lager en flaske melk til henne, hun kommer bort og strekker armene opp i været. Jeg løfter henne opp og tar henne inntil meg.

Pysjen hennes begynner å bli for liten, hun trenger vintersko og ny lue igjen. Jeg kan spe på med flere kurs, tenker jeg, så vi får litt mer å gå på. Hun stryker meg på kinnet og sier «koko» Det hun mener er «kose». Hun koser meg fordi hun er glad i meg. «koko». Ikke fordi jeg har fin bil, egen leilighet, veltrent kropp og et velstelt ytre, men fordi jeg er mammaen hennes som elsker henne over alt på jord.

Hvem vet med fremtiden? Plutselig avbrytes øyeblikket. Fantorangen er på tv. Tarini hikster av glede og vrir seg ut av grepet. Hun løper bort til TV-en. Det er en 40-tommers flatskjerm som jeg fikk av pappa. Jeg hadde aldri i verden hatt sjans til å kjøpe den selv, det hadde jeg aldri hatt råd til. Hun vil og må ha begge deler, Tarini.

En kjærlig og trygg mamma, et ålreit hjem å bo i, en trygg bil å frakte henne i, og en stor og en fin tv å se på. Jeg håper bare at hun aldri vil ta noen av tingene for gitt, for hvem vet hva fremtiden vil bringe.

Artikkelforfatteren Loni Bjerkholt-Pedersen er bosatt i Larvik, har en bachelorgrad i idrettsvitenskap og jobber i Telemark idrettskrets. Har ei datter på 1 år, og skriver noveller på hobbybasis.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling