ROCKY: Utsnitt fra tegneserien om livsnyteren og slackeren Rocky. Tegning: Martin Kellerenman
ROCKY: Utsnitt fra tegneserien om livsnyteren og slackeren Rocky. Tegning: Martin KellerenmanVis mer

Sannheten i stripene

Hva er forskjellen på svensk og norsk politisk offentlighet? Du finner mye av svaret i Rocky og andre svenske tegneserier, skriver Geir Ramnefjell

Den siste uka har den sedvanlige krangelen der Sverige anklages for å være et politisk korrekt mareritt - og Norge tilsvarende reaksjonært, blusset opp igjen. Denne gangen var det svenskene som begynte. Den overtente Aftonbladet-journalisten Martin Aagård har fått verbal pryl for sine angrep på Norge av alt fra VGs Astrid Meland til SV-leder Audun Lysbakken.

En slik debatt har selvfølgelig lett for å koke over, sjåvinismen bobler under topplokket hos både skribenter og lesere. La oss heller lene oss tilbake og tolke ulikhetene via noe litt hyggelig - tegneserier.

Svenske Martin Kellerman tegner Rocky, som står på trykk i Dagens Nyheter i Sverige og her i Dagbladet. Onsdag denne uka trykket vi en stripe med en samtale mellom to av seriens hovedpersoner: Rocky, og Magne. Sistnevnte forteller at han gjerne skulle skaffet seg en kjæreste fra Norwegian Defense League, for da kunne han behandle henne så dårlig han bare ville - uten at noen ville bebreide ham. Jeg ble nysgjerrig på hvilket parti som var brukt i den svenske originalen - og ganske riktig viste det seg å være Sverigedemokraterna (SD).

Målt i oppslutning på gallupen er Fremskrittspartiet en mer naturlig sammneliknbar størrelse i Norge. Når oversetteren velger et annet parti - er det selvfølgelig fordi Frp blir for snilt, både reelt sett og i forhold til den allmenne oppfatningen. Vitsen fungerer ikke med Frp i rollen som SD. Forfatter Øyvind Strømmen mener også at Frp i Norge har blokkert for at et høyreradikalt parti med fascistiske røtter. Den som ser etter radikale tendenser i Frp trenger riktignok ikke lete lenge. Kent Andersen og Christian Tybring-Gjeddes berømte kronikk fra 2010, «Drøm fra Disneyland» - og definitivt deler av den nylig avkjempede kulturkampen, bidrar til å minne velgerne om hvem som har den aller mest restriktive innvandringspolitikken.

Men Sverigedemokraterna hadde tross alt inntil nylig medlemmer som gikk kledd som nynazister. I fjor måtte flere sentrale politikere i partiet trekke seg da det blant annet ble avslørt at de en fuktig natt på byen hadde slengt rasistiske kommentarer, og etterpå truet de samme personene med jernrør. Partiet er en pariakaste både i Riksdagen og i svensk presse - noe som ofte latterliggjøres her hjemme. Kanskje med rette - som når medlemmer av andre partier visstnok ikke har villet stå i samme kantinekø som SD-medlemmer i Riksdagen. Slikt kan man klukke og le av, men da glemmer man muligens også at Sverige har en mye større og vanskeligere historie med nynazistiske grupperinger. Trusselen fra disse har helt klart føltes mer reell, og rasistisk motiverte drap har vært et større fenomen - hvis vi ser bort fra Utøya.

Vi må tilbake til tegneserienes verden. Tegneserien Zelda har relativt nylig startet opp som fast serie her i Dagbladet. Den er også svensk, tegnet av Lina Neidenstam. Hovedpersonen er en tøff, men selvironisk/selvutslettende jente med en tydelig feministisk samfunnsforståelse. I Sverige er feminisme mainstream, på en helt annen måte enn her hjemme. Det forbløffer enkelte, som gjerne tar det som et tegn på svensk politisk korrekthet. Det kan vel like gjerne være et tegn på større politisk bevissthet. Zelda-oversetter Lasse Espe forteller meg at han tidvis får problemer med å oversette mer eller mindre teoretiske, feministisk orienterte begreper - som er vanlig i bruk i svensk offentlighet. I den norske versjonen er han tvunget til å omskrive en del, rett og slett for at poengene skal bli forstått. Det er mulig han har for lave forventninger til det norske publikumet, men det er nok riktig å anta at gjennomsnittsnordmannen har et mindre bevisst forhold til uttryket «patriarkatet» enn svensker. Derfor prøver han å bruke andre begreper. Ordet «relationsanarkist» er kanskje ikke veldig vanlig i bruk i Sverige, men brukt i et ordspill kom Espe til at han definitivt måtte skrive seg rundt betegnelsen i sin norske versjon.

Om det skyldes svensk høflighet, eller større sensibilitet for politisk kontrovers er usikkert, men samme Espe forteller også at Dagens Nyheter ved flere anledninger har vært stresset over innholdet i Rocky-stripene. Serien har en klar humanistisk grunntone, men er røff i kantene. Da Rocky i serien hadde vært på besøk i Bergen, og fått oppleve de nigerianske prostituerte på nært hold på gata - ringte Dagens Nyheter og lurte litt. Gjorde han kanskje narr av de prostituerte? Stripa kom på trykk. Her i Dagbladet har vi vel knapt stilt spørsmål ved noe som helst. Forhåndskontrollen av tegneserier er, mer eller mindre bevisst, svært liberal.

Det er lett å overdrive forskjellene på Sverige og Norge, og fascinasjonen over å finne ulikheter mellom to så tilsynelatende like land fungerer nok som brensel. Debatt om det andre landets avvikende trekk henter nok litt for ofte næring av den klassike svenskevitsen - og norskevitsen, på den andre siden av grensa. Det underliggende premisset blir fort at det ene landet er litt smartere enn det andre. Sånn vitsing kan vi med fordel overlate til tegneseriene.