Sannheten om et ukjent geni

Espen Søbye, kjent for fremragende biografier om Arthur Omre og Rolf Stenersen, kaster i tidsskriftet Agora nytt lys over dikteren Tryggve Andersen. Dermed sprekker bildet som er tegnet i den offisielle litteraturhistorien.

Tryggve Andersen er en dikternes dikter. Hans finstemte prosa er dyrket av poeter fra Olaf Bull til Tor Ulven. Men hans skjebne ble beseglet av løgn og fortielser.

Stikkordene er død, kjærlighet og kjente navn.

En farlig blanding - sterk nok til å skape skandale i Kristiania: Student Tryggve Andersen blir i 1893 bortvist fra universitetet.

Dokumenter som avslører hva som virkelig skjedde, har vært fjernet fra Universitetets arkiv i 25 år. Nå har Espen Søbye funnet kildematerialet.

Et mesterverk

Dikteren Tryggve Andersen skrev «I cancelliraadens dage», og fikk en plass i litteraturhistorien.

Bak en knirkende tittel skjuler seg en presis og omhyggelig iakttakelse av fogder, tjenestefolk og bønder på østlandsbygdene i begynnelsen av 1800-årene. En kresen og fintfølende språkkunstner trer fram, en dikter som søker det ene, utvalgte ordet.

Fire år seinere kommer en ny fortelling fra hans hånd, et nytt lite mesterstykke: «Gamle folk». En hel generasjon, en hel tidsepoke, er samlet i noen ettermiddagstimer. Men la deg ikke lure. Dette er ingen julefortelling. Plutselig går ilden ut. Dette er historien om en embetsstand i oppløsning og undergang.

To fortellinger, det var ikke alt, men det er nok.

Tryggve Andersen fortsetter å skrive, til han dør av tuberkulose 53 år gammel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To fortellinger, det er nok til en plass i litteraturhistorien.

Men var det nok til et dikterliv?

Var Tryggve Andersen narkoman?

Med opium

Forfatteren Espen Søbye avviser den vedtatte diagnosen - at Tryggve Andersen led av epilepsi. Søbye har gransket legejournaler, brev og protokoller, alt tilgjengelig materiale om en dikter som led av søvnløshet, som hadde vansker med konsentrasjonen, som kunne være irritabel og rastløs, som gjentatte ganger skildrer synshallusinasjoner.

Det er et faktum at Tryggve Andersen allerede i ungdomsårene fikk opium og morfin for ulike plager - det var slett ikke uvanlig den gang.
I en legeerklæring fra 1910 står det at han tok 5 gram opium «om gangen»; det kan være en overdrivelse, men ikke nødvendigvis en dødelig dose for en tilvendt pasient.

-Bildet av en sykdomssvekket epileptiker er skapt av medisinske sjarlataner og kolportert av kritikkløse litteraturprofessorer, sier Søbye.

I Agora-artikkelen imøtegår han argumentene som er blitt brukt i den tradisjonelle framstillingen av en dikter med anfall av grand mal .

Historien kjenner mange morfinister i dress og slips.

-Jeg tror det er en like plausibel tese at Tryggve Andersen ble narkoman uten å vite det selv, at han var offer for det vi i dag kaller medisinsk feilbehandling, sier Søbye.

Et «Revolverdrama»

-Tilbake til den 25 år gamle studenten Tryggve Andersen. Han blir altså relegert fra universitetet. Noe forferdelig må ha skjedd?

Søbye: -Det er historien om et varslet selvmord, om Kristiania-bohemen og et besteborgerlig universitetskollegium.

«Revolverdrama paa Hovedøen,» står det i Verdens Gang for fredag 17. mars 1892. Kvelden før hadde en ferjemann hørt skudd fra Hovedøya i Oslo. Politiet ble varslet og fant den 21 år gamle studenten Vilhelm Solheim død med et kulehull gjennom det ene øyet.

Politiet fant også «Stumper af et Damefotografi, som tildels var noget forbrændt».

«En begravelse»

Samtidig trykker Dagbladet «En begravelse» - av Vilhelm Solheim. En novelle som i ettertid kan leses som beretningen om et varslet selvmord.
Neste dag kommer nekrologen på førstesiden, skrevet av anarkisten Arne Dybfest. Her framgår det at Solheim noen dager før hadde bedt om et større pengelån, men var blitt avvist med almisser, at han etterlot seg et stort manuskript og at nekrologforfatteren selv var kjent med selvmordsplanene. Dermed ble Dybfest anklaget for å ha unnlatt å hindre noen i å ta sitt liv.

Gjennom flere forhør fikk politiet nå opplyst at den mystiske damen på det forkullede fotografiet var 18-årige Clary Levy.
Dybfest reiser til Vestlandet tre måneder seinere, med båt. Han hopper i sjøen og drukner.

Dette var i Kristiania-bohemens tid. De impliserte var studenter. Universitetskollegiet, borgerskapets bolverk, måtte ta affære.

Igjen tilbake til Tryggve Andersen...
-Kollegiet fatter sin skjebnesvangre interesse for Tryggve Andersen etter en forklaring av student D. Lavik, forteller Søbye.

Søk kvinnen

-Her heter det at Tryggve Andersen en kveld på Grand Hotel møtte en kvinne «der bragte en hilsen fra afdøde Student Solheim. [...] For at de kunne tale nærmere sammen [...] kjørte de til Gravesens Café hvor de også drak noget. Slutligen kjørte de til et Privathotel, hvor de tilbrakte natten sammen».

Kvinnen var Clary Levy, Solheims 18-årige venninne.

Kort fortalt ble Tryggve Andersen nå beskyldt for delaktighet i sin venn Vilhelm Solheims død. Han hadde knust Solheims forfatterdrømmer ved å snakke nedlatende om det store manuskriptet, han hadde drukket Clary Levy full, og forført henne, ble det sagt.

-Er dette sant?

-Nei. Sier Espen Søbye.

Tryggve Andersens sju sider lange forsvarsbrev til universitetskollegiet kom til rette i fjor. Sammenholdt med nye funn i dagbøker, brev og andre dokumenter får vi forklaringen på hva som virkelig skjedde:

Det er riktig at Tryggve Andersen frarådet Vilhelm Solheim å bli forfatter. Men det var ingen trakassering, det var et velment venneråd. Clary Levy var en av Norges første kvinnelige studenter, en selvstendig ung kvinne som frivillig søkte Tryggve Andersens selskap. Da forholdet ble kjent og vakte skandale, tilbød Tryggve Andersen henne ekteskap. Alt tyder på at det var et kjærlighetsforhold mellom de to.

En hybelvertinne

Så gjenstår spørsmålet: Hvorfor begikk Vilhelm Solheim selvmord?

Søbye: -Ifølge Dagbladets rettsreferat hadde Arne Dybfest forklart at Solheim «paa Grund av Gjæld ikke kunne komme fra sit Logi [...] hvorfra han gjengav Scener som Dybfest ikke ønsket at gjenfortelle i Retten».

-Vet vi hva slags «unevnelige Scener» som utspilte seg?

-Ja. Halvdan Koht, født 1873, Norges utenriksminister 9. april 1945, var student samtidig med Tryggve Andersen. Og han skrev dagbok: «Inat har Vilhelm Solheim skud sig. I hele gaar var han sammen med frøken Levy.»

Videre skriver Koht:

«Fru Sørensen (Solheims hybelvertinne og svigerdatteren til August Sørensen, justisminister i Sverdrups første regjering -) skal i den siste tid have forsøkt paa at faa ham (Solheim -) til sin elsker, han maatte den siste natten ligefrem sparke hende ut af sengen. Det var for at komme bort fra hende, han havde bedt Astrup om de 200 kr.» (Hans Rasmus Astrup (1831-1895) ble millionær på trelasthandel og var statsråd i Arbeidsdepartementet under Sverdrup -).

Gåten er løst

Espen Søbye: -Som i en velregissert film kommer løsningen på gåten utenfra: Solheim vil ikke bli utnyttet av fru Sørensen, men klarte ikke å skaffe de pengene han trengte for å betale husleia og komme seg bort. Han kunne vanskelig bli frøken Levys kjæreste med en snuskete hybelvertinne i sin seng. Han ser ingen utvei, han skyter seg.

Tryggve Andersen og de andre studentene må frikjennes, både moralsk og juridisk. De har ikke ansvaret for Solheims tragiske skjebne. På anklagebenken sitter det bigotte borgerskapet med sitt hykleri og sin dobbeltmoral. Tryggve Andersen måtte leve med deres falske anklager. Hva det har kostet, kan vi bare ane. Aktstykkene frigjør forfatterskapet.

Liv og diktning må sees i nytt lys. Litteraturhistorien må skrives om.