Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Riksrett

Sannhetens øyeblikk?

Riksrettsprosessen mot Donald Trump kan bli et sannhetens øyeblikk for et helt utrolig presidentskap.

VITNE: USAs fungerende Ukraina-ambassadør William Taylor er et sentralt vitne i riksretts-saken mot Donald Trump. Foto: AP / NTB Scanpix
VITNE: USAs fungerende Ukraina-ambassadør William Taylor er et sentralt vitne i riksretts-saken mot Donald Trump. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

La oss begynne med en trivialitet, fordi det ofte er nettopp trivialiteter som skjærer gjennom komplekse problemstillinger. Under den første dagen med høringer i riksretts-prosessen mot president Donald Trump onsdag, sa hans pressetalskvinne Stephanie Grisham at utspørringen av vitnene i representantenes hus var «kjedelig». Trump understreket poenget med å twitre at han ikke engang gadd å følge med på høringen, for å understreke nettopp det poenget, kjeeedelig. Dette er åpenbart ikke sant i en administrasjon som kjennetegnes ved å ha gjort det til en vane at man ljuger så man tror det sjøl.

Derfor; kjedelig er det siste ordet det er rimelig å bruke om det som nå foregår i Representantenes hus. På den ene siden så er det politisk teater av ypperste klasse der to verdener og to verdensanskuelser barker sammen, den republikanske og den demokratiske. På den ande siden så er det dypt alvor i et land som er dypt splittet. Det store spørsmålet er om USA vil være gjenkjennelig etter at epoken Trump er over? Han slåss nå som en løve, med løgner, slag og spark i alle retninger for å overleve politisk. La oss derfor slå fast: Det som nå foregår i Representantenes hus er ikke kjedelig. Punktum.

Det er et slags sannhetens øyeblikk Donald Trump står overfor. Realitetene hersker det liten tvil om: Donald Trump prøvde å presse den ukrainske presidenten Volodymyr Zelinskyj til å etterforske tidligere visepresident Joe Biden og hans sønn Hunter, og til å etterforske en konspiratorisk påstand om at Ukraina prøvde å hjelpe Hillary Clinton til å vinne presidentvalget i 2016. Det er et perspektiv som ble ytterligere styrket på avhørenes første dag, da fungerende Ukraina-ambassadør William Taylor vitnet. Han la fram også helt nye opplysninger om at en fra hans stab var til stede da USAs EU-ambassadør Gordon Sondland, dagen etter Trumps telefonsamtale med Zelenskyj 25. juni, ringte Trump for å fortelle om møter han hadde hatt i Kiev. I denne samtalen med Sondland spurte Trump om «etterforskingen», altså etterforskingen av far og sønn Biden, og av påstanden om at Ukraina hjalp Clinton i valgkampen i 2016. Etter telefonsamtalen skal stabsmedlemmet til Taylor ha spurt Sondland om hva president Trump mener om Ukraina.

- Ambassadør Sondland svarte at president Trump bryr seg mer om etterforskningene av Biden, sa Taylor.

Grunnen til at Trump vil ha etterforsking av Biden er at Joe Biden kanskje er den mest realistiske demokratiske utfordreren i presidentvalget om et år. Trump vil altså ha dritt om Biden som han kan bruke i valgkampen. Og grunnen til at Trump vil ha etterforsking av ukrainsk hjelp til Clinton i 2016 er at Russland hjalp Trump i det samme valget. Men mens Russlands hjelp til Trump er vel dokumentert av amerikansk etterretning, så er Ukrainas hjelp til Clinton etter alt å dømme en konspirativ tanke i presidentens hode, som ikke har noen støtte i fakta.

Men selv om det er liten tvil om realitetene, så er det stor tvil om det er politisk flertall i Senatet for å erkjenne realitetene, og dømme Trump fra sitt presidentembete. Til det trenger man to tredels flertall i Senatet, der republikanerne har et knepent flertall. Man må altså snu mange republikanske senatorer for å få Trump dømt. Hensikten med riksretts-prosessen er i stedet å stille Trump for folkets domstol, ved valget i 2020. Vitnene, og den massive pressedekningen av det som nå skjer i Representantenes hus, skal tegne et bilde av Donald Trump som uegnet til å være USAs president. Det er demokratenes arbeidshypotese.

Demokratene vil hamre inn det budskapet at Trump brukte sin makt som president til å presse Ukraina til å starte etterforsking i de to sakene, og at han truet med å holde tilbake 400 millioner dollar i militær støtte, hvis etterforsking ikke ble startet. Pengene ble som kjent holdt tilbake. Det er Trumps bruk av en fremmed makt i en indre politisk prosess som demokratene vil ha tv-stasjonenes flomlys rettet mot.

Men USA er sørgelig delt. 48 prosent av amerikanerne mener riksretts-prosessen mot Trump er berettiget, mens hele 44 mener den ikke er det. Så langt har striden i stor grad foregått i partienes ekko-kammere. Demokratenes håp er at riksretts-prosessen skal få amerikanere flest til å føre én politisk samtale. Veien dit er vanskelig. Men kjedelig er den ikke.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media