I FRONTLINJA: Nadia Marud og Denis Mukwege gir hverandre en klem etter en pressekonferanse i forbindelse med årets fredspristildeling.. Foto: Tobias SCHWARZ / AFP
I FRONTLINJA: Nadia Marud og Denis Mukwege gir hverandre en klem etter en pressekonferanse i forbindelse med årets fredspristildeling.. Foto: Tobias SCHWARZ / AFPVis mer

Fredsprisen må få konsekvenser

Sannsynlig at det er personer i Norge som bør etterforskes for seksualisert vold i krig

Dagbladet mener: Den beste måten regjeringen og Stortinget kan hylle fredsprisvinnerne på, er å sørge for at seksuelle overgrep blir straffeforfulgt.

Meninger

Kvinnekroppen er blitt en slagmark. Det kan vi ikke akseptere, sier fredsprisvinner Denis Mukwege. Den kongolesiske legen har viet livet sitt til å hjelpe kvinner som har vært utsatt for seksuell vold. Jesidi-kvinnen Nadia Murad har selv vært seksuelt misbrukt da hun ble holdt som IS-slave i flere måneder før hun klarte å rømme. Siden har hun trosset stigma og skam ved å vitne om den groteske mishandlingen tusenvis av hennes medsøstre utsettes for, mange av dem barn og tenåringer. Gutter og menn er også i økende grad utsatt.

Nå håper de begge at fredsprisens flomlys kan bidra til at den utbredte bruken av seksualisert vold i krig og terror, får konsekvenser, blir etterforsket og straffeforfulgt. Et internasjonalt lovverk er langt på vei på plass. I Norge er seksuell vold i krig innlemmet i straffelovgivningen om folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Men tross økt kunnskap og bevissthet om hvordan voldtekt og overgrep blir brukt som våpen, er det liten vilje til å ta i bruk lovverket. Det gjelder særlig internasjonalt, men også i Norge.

Sannsynligvis finnes det personer i Norge som kan straffeforfølges for seksualisert vold. Det kan dreie seg om norske fremmedkrigere, men også flyktninger som krever beskyttelse. Norske påtalemyndigheter har vist liten vilje til å straffeforfølge personer for den type forbrytelser. I stedet nøyer man seg med å anvende terrorlovgivning. Det er kanskje bekvemt, men signaliserer at man fortsatt ikke tar slike forbrytelser på tilstrekkelig alvor.

Det var faktisk så sent som på 1990-tallet at det internasjonale samfunnet først begynte å våkne opp og erkjenne at kvinner og barns krigsopplevelser kunne sidestilles med menns. Vold og overgrep mot kvinner ble anerkjent som en del av krigføringen. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325, som ble vedtatt i 2000, fremhever derfor betydningen av at kvinner deltar i forhandlinger og konfliktråd. Men vi er ikke kommet lengre enn at det fortsatt er bortimot straffefritt å bruke voldtekt som våpen i krig.

Det var norske folkevalgte som nominerte årets fredsprisvinnere. Det er vel og bra. Fredsprisen er en mektig plattform. Men regjeringen og Stortinget bør også bidra til at påtalemyndigheten prioriterer å etterforske og straffeforfølge seksuelle overgrep, som er blant de mest alvorlige og vanlige krigsforbrytelser. Det hadde vært den beste måten å hylle prisvinnerne på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.