Sans for samling

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NASJONALMUSEETS NYE basisutstillinger i Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst kommer til å gi publikum et annerledes innblikk i samlingene.

Det gjelder særlig den førstnevnte institusjonen, hvor maleriet er satt i fokus, men der også skulptur får et annet fokus som kunstart. Likevel er de nye kontekstuelle grepene - med kunstverkene satt inn i flere sammenhenger enn de kronologiske og stilistiske - det mest

påfallende med monteringen i Nasjonalgalleriet.

I tillegg ser man mange av verkene bedre på de

lyse, nymalte veggene, ettersom det har blitt mer luft omkring bildene.

I DENNE rekonstruerte presentasjonen av samlingene har de hovedansvarlige - Frode Haverkamp, Vibeke

Pedersen og Øystein Ustvedt - gjort noen overraskende grep, og mange vil nok bli forbauset over omkalfatringen av Edvard Munchs arbeider. I den gamle Munch-salen henges hovedverker som «Aske»,

«Madonna» og «Skrik» sammen med tematiske og tidsmessig talende arbeider av Gustave Courbet, Paul Cézanne, Edgar Degas, Paul Gauguin og Vincent van Gogh, og dette er en kunsthistorisk kontekst hvor nordmannen også hører hjemme i førstedivisjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer