I en labyrint av en film varter Julio Medem opp med savn, sex, begjær og fortielse.

Det gjør han ved å veve den ene historien inn i den andre, så vi iblant ikke kan være sikre på hva som faktisk skjer med hans personer eller om de beveger seg i et fantasilandskap. Også billedlig har «Sex & Lucia» ofte et drømmeaktig skjær over seg. I grunnhistorien møter vi Lucia (Paz Vega) en kveld hun har en fortvilende telefonsamtale med kjæresten Lorenzo (Tristan Ulloa), en forfatter med depresjonsproblemer. Når hun siden ikke finner ham og blir oppringt av politiet, tror hun han har forulykket, og drar av gårde til en øy han har et sterkt forhold til. Hun vet ikke at han på øya også har opplevd en magisk kjærlighetsnatt med Elena (Najwa Nimri) og unnfanget et barn han aldri har sett. Medem ruller dampende opp Lucias og Lorenzos kjærlighetsforhold, han fletter inn en rekke bipersoner som kan ha hatt et forhold til Elena og sper på med forfatterens roman, hvis handling utspiller seg i virkeligheten - eller gjør den ikke det?

I solfylte landskaper og med sensitive skuespillere skaper Medem magi og sensuelle situasjoner, selv om han kunne gjort det enklere for oss å følge trådene i et komplekst nett av fortellinger. Kanskje vil han mest av alt gi oss en sanseopplevelse, og det gjør han. Litt overlesset, men bevegende.