LIVSLØGN SOM TEMA: «Gjengangere» er et kammerspill der løgnens konsekvenser har en hovedrolle. Hildegunn Eggen er Helene Alving, som gradvis og fortvilende blir konfrontert av sannheten. Espen Klouman Høiner er hennes syfilissyke sønn. Foto: Lena Knutli, Trøndelag Teater
LIVSLØGN SOM TEMA: «Gjengangere» er et kammerspill der løgnens konsekvenser har en hovedrolle. Hildegunn Eggen er Helene Alving, som gradvis og fortvilende blir konfrontert av sannheten. Espen Klouman Høiner er hennes syfilissyke sønn. Foto: Lena Knutli, Trøndelag TeaterVis mer

Sant om løgn

«Gjengangere» kan komme til å hjemsøke sitt publikum.

TEATER: Av alle Ibsens livsløgndramaer er «Gjengangere» det som har de mest opprivende konsekvensene.

Helene Alving ser sin sønn rakne. Hun vet at han, hvis hun hadde vært mindre feig og mer ærlig, kunne fått slippe.

Livsløgn Kjersti Haugen, Henrik Ibsen og Trøndelag Teater er en åpenbart heldig kombinasjon. I fjor tolket Haugen «Et Dukkehjem» for teatret. I år står «Gjengangere» for tur.

Som sin forgjenger er oppsetningen en utforskning av sannhet og løgn, avdekning og konsekvens. Handlingen er skåret ned til det mest inngående, inntrengende, intense. Igjen ser vi en ærlig framstilling av løgnens natur.

I «Gjengangere» har den fått forgifte menneskeliv over mange tiår.

Forholdet mor-sønn er det sentrale.

Hildegunn Eggens Fru Alving er en berettiget bitter kvinne. Hun forsøker å la bitterheten fare, men hun innser at hun har mer å være bitter for enn hun opprinnelig skjønte.

Hennes sønn framstilles av Trøndelag-debutanten Espen Klouman Høiner, uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole i fjor. Han rommer like troverdig Osvalds lekenhet og hans desperasjon, hans trang til å leve og hans ønske om å dø.

Lange skygger Forholdet mellom Fru Alving og Pastor Manders (Nils Johnson) er et drama i dramaet.

DRAMA I DRAMAET: Forholdet mellom Pastor Manders (Nils Johnson) og Helene Alving (Hildegunn Eggen) er et minidrama i seg selv. Foto: Lena Knutli, Trøndelag Teater
DRAMA I DRAMAET: Forholdet mellom Pastor Manders (Nils Johnson) og Helene Alving (Hildegunn Eggen) er et minidrama i seg selv. Foto: Lena Knutli, Trøndelag Teater Vis mer

Johnsons lett forskremte pastor, som er likeså sosialt ukomfortabel som han er moralsk skråsikker, er en motvillig, og bare delvis informert, medkonspirator for en kvinne som lenge tror hun har kontroll.

Kan man kalle dem fortrolige, når de bare forteller hverandre deler av sannheten? Haugens «Gjengangere» demonstrerer gjensidig avhengighet og antyder et ja.

Dagny Drage Kleivas scenografi, i tett samarbeid med Eivind Myrens lysdesign, må også nevnes. I sin visualisering understreker de to hvordan fedrenes synder kaster lange skygger.

Sluttscenen går lengre enn Ibsens. Det er en frihet «Gjengangere» trygt kan tillate seg. Som alt det som kommer før den viser med klarhet finnes der dekning for å si at det er slik det går.