TEATER: Av alle Ibsens livsløgndramaer er «Gjengangere» det som har de mest opprivende konsekvensene.

Helene Alving ser sin sønn rakne. Hun vet at han, hvis hun hadde vært mindre feig og mer ærlig, kunne fått slippe.

Livsløgn Kjersti Haugen, Henrik Ibsen og Trøndelag Teater er en åpenbart heldig kombinasjon. I fjor tolket Haugen «Et Dukkehjem» for teatret. I år står «Gjengangere» for tur.

Som sin forgjenger er oppsetningen en utforskning av sannhet og løgn, avdekning og konsekvens. Handlingen er skåret ned til det mest inngående, inntrengende, intense. Igjen ser vi en ærlig framstilling av løgnens natur.

I «Gjengangere» har den fått forgifte menneskeliv over mange tiår.

Forholdet mor-sønn er det sentrale.

Hildegunn Eggens Fru Alving er en berettiget bitter kvinne. Hun forsøker å la bitterheten fare, men hun innser at hun har mer å være bitter for enn hun opprinnelig skjønte.

Hennes sønn framstilles av Trøndelag-debutanten Espen Klouman Høiner, uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole i fjor. Han rommer like troverdig Osvalds lekenhet og hans desperasjon, hans trang til å leve og hans ønske om å dø.