To folkekjære paver ble kåret til helgener av pave Bergoglio i Roma, søndag 27. april. Til venstre pave Roncalli, til høyre pave Wojtyla. Foto: EPA/MASSIMO PERCOSSI
To folkekjære paver ble kåret til helgener av pave Bergoglio i Roma, søndag 27. april. Til venstre pave Roncalli, til høyre pave Wojtyla. Foto: EPA/MASSIMO PERCOSSIVis mer

Santi subito, begge to!

To helgener på en helg.

Kommentar

Pave Bergoglio - også kalt Frans - kåret to av sine forgjengere til helgen søndag 27. april — Karol Wojtyla og Angelo Roncalli.

At dette skjedde samtidig kan være enda et lurt trekk fra den nye paven.

«Santo subito!» — Helgen straks! — ropte folkemassene på Petersplassen i Roma i april 2005, da det ble bekreftet at pave Wojtyla, også kjent som Johannes Paulus II, var død. Store mengder troende hadde fylt den enorme plassen foran Vatikanet mens paven lå på dødsleiet, og da dødskampen var over, 2. april 2005, ble det et folkekrav at han skulle bli kåret til helgen straks.  

Ropene gjentok seg 8. april, dagen for bisettelsen, og uttrykket ble snart brukt i mange sammenhenger, også ironiske.

Da det italienske fotballaget ble verdensmestre i 2006, ble de ved hjemkomsten møtt med ropet «Santi subito!».

Også Silvio Berlusconi og andre toppfolk med tvilsomme rulleblad, har blitt parodiert med dette uttrykket når de har insistert på sine helgenliknende forklaringer på hvorfor de har havnet i trøbbel.  

Imidlertid var det ikke så enkelt å gjøre Wojtyla til helgen umiddelbart, fordi reglene for kanonisering var blitt innskjerpet nettopp under hans pavetid. I en bulle var det fastslått at det måtte gå fem år etter dødsfallet før prosessen kunne starte. Men hans etterfølger, pave Ratzinger, ga etter for folkekravet og satte i gang før det var gått én måned.  

Det skal to anerkjente mirakler til før kanoniseringen går gjennom, og det andre må skje etter saligkåringen.

For Wojtylas del kom det ved hjelp av en kvinne i Costa Rica, som mirakuløst ble frisk etter hjerneslag, akkurat på dagen for saligkåringen 1. mai 2011.

Ingen forsinkelse der heller. Og nå er han altså helgen, temmelig straks.  

Bergoglio benyttet anledningen til å helligkåre også en annen av forgjengerne, pave Roncalli, kjent som Johannes XXIII. Roncalli blir gjerne referert til som il papa buono, den gode paven, og regjerte fra 1958-63. Roncalli var sønn av en fattig bonde og skal i hele sitt liv ha holdt seg til beskjeden livsstil og humoristisk og ujålete tale. Slik han for eksempel beskriver faren sin:

«Det finnes tre veier til ruin for en mann: Kvinner, hasardspill og jordbruk. Faren min valgte den kjedeligste av dem».

Roncalli fikk til et viktig vendepunkt i den katolske kirken ved å innstifte det andre vatikankonsil som skulle oppdatere kirken. Nasjonale språk ble tillatt i liturgien, der det tidligere bare hadde vært brukt latin. Kirken åpnet seg mot økumenisk samarbeid med andre kirkesamfunn, og fokus var «ad fontes», altså å vende tilbake til den opprinnelige urkirkens verdier.

Tankene herfra spilte en stor rolle i den radikale frigjøringsteologien blant latinamerikanske katolikker utover 60- og 70-tallet.

Resultatene av konsilet ble motarbeidet av konservative kretser i kirken, og frigjøringsteologene kom i vanry. Hvor vidt nåværende pave Bergoglio har et mer positivt forhold til disse retningene enn sine forgjengere, er ennå ikke helt klart, men det er lett å se at han er inspirert av Roncallis stil og tanker.

Det er interessant at han benyttet sjansen til å hoppe over kravet om et mirakel nummer to — som ennå ikke har inntruffet for Roncallis del — for å kunne gjøre ham hellig i samme slengen som den konservative Wojtyla.

Slik bidrar han til en balanse som det kanskje er viktig å etablere for å kunne oppnå dypere reformer. Da kan han ikke skyve én av flankene fra seg. Så dermed gjorde han som hu Marte Svennerud: Itte no knussel, Santi subito, begge to!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.